<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<rss xmlns:itunes="http://www.itunes.com/dtds/podcast-1.0.dtd" xmlns:nrk="http://podkast.nrk.no/podd-rss" xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom" version="2.0">
  <channel>
    <nrk:url>http://podkast.nrk.no/program/spraakteigen.rss</nrk:url>
    <atom:link href="http://podkast.nrk.no/program/spraakteigen.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
    <title>NRK P2 – Språkteigen</title>
    <description>Språket er overalt og det fornyar seg heile tida. Difor finst Språkteigen. Her kan du høyre om nye og gamle ord, ny forsking og rare språkfenomen. Programleiar er Gøril Grov Sørdal.</description>
    <itunes:summary>Språket er overalt og det fornyar seg heile tida. Difor finst Språkteigen. Her kan du høyre om nye og gamle ord, ny forsking og rare språkfenomen. Programleiar er Gøril Grov Sørdal.</itunes:summary>
    <itunes:subtitle>Nye og gamle ord, forsking og rare språkfenomen</itunes:subtitle>
    <itunes:category text="Science &amp; Medicine" />
    <itunes:explicit>no</itunes:explicit>
    <itunes:image href="http://www.nrk.no/contentfile/file/1.6734612!img6734612.jpg" />
    <image>
      <title>NRK P2 – Språkteigen</title>
      <url>http://www.nrk.no/contentfile/file/1.6734612!img6734612.jpg</url>
      <link>http://www.nrk.no/programmer/sider/spraakteigen/</link>
      <width>300</width>
      <height>300</height>
    </image>
    <link>http://www.nrk.no/programmer/sider/spraakteigen/</link>
    <language>no</language>
    <copyright>NRK © 2010</copyright>
    <itunes:author>NRK P2</itunes:author>
    <itunes:owner>
      <itunes:name>NRK P2</itunes:name>
      <itunes:email>teigen@nrk.no</itunes:email>
    </itunes:owner>
    <item>
      <title>Språkteigen 14.03.2010</title>
      <description>Norden har fått sin aller fyrste språkkoordinator, norske Bodil Aurstad.
Ho ynskjer seg ei nordisk barneordbok, eit nordisk språkbarometer, og ei meir motiverande undervisning i nabospråk.
Kvifor treng Norden ein språkkoordinator? Kva skal koordinerast?

Kvifor heiter det Bjerkreim på papiret og Bjerkrei på tunga?
Stadnamnekspert Inge Særheim sit på svaret.

Heiter det timevis eller timesvis? Den mystiske fuge-s'en er ikkje enkel å forklare, men Sylfest Lomheim gjer eit tappert forsøk.</description>
      <itunes:summary>Norden har fått sin aller fyrste språkkoordinator, norske Bodil Aurstad.
Ho ynskjer seg ei nordisk barneordbok, eit nordisk språkbarometer, og ei meir motiverande undervisning i nabospråk.
Kvifor treng Norden ein språkkoordinator? Kva skal koordinerast?

Kvifor heiter det Bjerkreim på papiret og Bjerkrei på tunga?
Stadnamnekspert Inge Særheim sit på svaret.

Heiter det timevis eller timesvis? Den mystiske fuge-s'en er ikkje enkel å forklare, men Sylfest Lomheim gjer eit tappert forsøk.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>The koordinator</itunes:subtitle>
      <enclosure url="http://podkast.nrk.no/fil/spraakteigen/nrk_spraakteigen_2010-0314-0930_44806.mp3?stat=1&amp;pks=44806" length="24349594" type="audio/mpeg" />
      <pubDate>Fri, 12 Mar 2010 14:00:00 GMT</pubDate>
      <guid isPermaLink="false">nrk.no-poddkast-447-44806-14.03.2010+09%3a30%3a00</guid>
      <itunes:author>NRK P2</itunes:author>
      <itunes:duration>00:25:21</itunes:duration>
      <itunes:keywords>NRK P2,Språkteigen</itunes:keywords>
    </item>
    <item>
      <title>Språkteigen 07.03.2010</title>
      <description>- Me føler oss diskriminerte, seier bokmålsbrukar Anita Høgquist.
- Me har ikkje råd til fleire klasserom, seier ordførar Nils Martin Oddland.
Med opplæringslova i ryggen krev foreldre i nynorskkommunen Meland ein eigen bokmålsklasse for femten 6-åringar ved Vestbygd skule til hausten. Men kommunestyret har vedteke at borna skal flyttast til naboskulen for å få undervisning på bokmål. Argumentet er penge- og plassmangel.

Bryt Meland kommune lova? Og er det verdt kampen når sløyden lyt brukast som klasserom?


Somme tider blir café til cafè. Kaffien smakar truleg likt begge stader, men uttalen blir ganske ulik.
- Er det ingen som kan forskjellen på gravis- og akuttteiknet no til dags? spør ein lyttar.
Språkvitar Helge Dyvik forklarar gjerne skilnaden, men trur ikkje morgondagens nordmenn blir flinkare til å velje rett aksent.

Kva betyr eleison i Kyrie Eleison? Sylfest Lomheim svingar innom bibelen når han kastar seg over lyttarspørørsmåla.</description>
      <itunes:summary>- Me føler oss diskriminerte, seier bokmålsbrukar Anita Høgquist.
- Me har ikkje råd til fleire klasserom, seier ordførar Nils Martin Oddland.
Med opplæringslova i ryggen krev foreldre i nynorskkommunen Meland ein eigen bokmålsklasse for femten 6-åringar ved Vestbygd skule til hausten. Men kommunestyret har vedteke at borna skal flyttast til naboskulen for å få undervisning på bokmål. Argumentet er penge- og plassmangel.

Bryt Meland kommune lova? Og er det verdt kampen når sløyden lyt brukast som klasserom?


Somme tider blir café til cafè. Kaffien smakar truleg likt begge stader, men uttalen blir ganske ulik.
- Er det ingen som kan forskjellen på gravis- og akuttteiknet no til dags? spør ein lyttar.
Språkvitar Helge Dyvik forklarar gjerne skilnaden, men trur ikkje morgondagens nordmenn blir flinkare til å velje rett aksent.

Kva betyr eleison i Kyrie Eleison? Sylfest Lomheim svingar innom bibelen når han kastar seg over lyttarspørørsmåla.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Bokmålsflyktningar i nynorskland</itunes:subtitle>
      <enclosure url="http://podkast.nrk.no/fil/spraakteigen/nrk_spraakteigen_2010-0307-0930_44672.mp3?stat=1&amp;pks=44672" length="24894194" type="audio/mpeg" />
      <pubDate>Sun, 07 Mar 2010 14:00:00 GMT</pubDate>
      <guid isPermaLink="false">nrk.no-poddkast-447-44672-07.03.2010+09%3a30%3a00</guid>
      <itunes:author>NRK P2</itunes:author>
      <itunes:duration>00:25:55</itunes:duration>
      <itunes:keywords>NRK P2,Språkteigen</itunes:keywords>
    </item>
    <item>
      <title>Språkteigen 28.02.2010</title>
      <description>Slik seier dei 'eg elskar deg' på Pandora. Men kva meir seier dei? 
Na'vi-språket er snart like polulær som filmen det blei skapt for, men då lingvist Paul Frommer skapte språket, stogga han etter berre 1000 ord. Det er på langt nær nok for ein fanskare som gjerne vil snakke med kvarandre på Avatar-språket.

Kvifor har Gudbrandsdalen fått bestemt form medan Numedal er ubestemt?
Stadnamnekspert Inge Særheim leitar etter forklaringa i seinmellomalderen.

Kva er ein nagenpilt? Sylfest Lomheim sit klar med ein ny bunke lyttarspørsmål.</description>
      <itunes:summary>Slik seier dei 'eg elskar deg' på Pandora. Men kva meir seier dei? 
Na'vi-språket er snart like polulær som filmen det blei skapt for, men då lingvist Paul Frommer skapte språket, stogga han etter berre 1000 ord. Det er på langt nær nok for ein fanskare som gjerne vil snakke med kvarandre på Avatar-språket.

Kvifor har Gudbrandsdalen fått bestemt form medan Numedal er ubestemt?
Stadnamnekspert Inge Særheim leitar etter forklaringa i seinmellomalderen.

Kva er ein nagenpilt? Sylfest Lomheim sit klar med ein ny bunke lyttarspørsmål.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Nga yawne lu oer!</itunes:subtitle>
      <enclosure url="http://podkast.nrk.no/fil/spraakteigen/nrk_spraakteigen_2010-0228-0930_44398.mp3?stat=1&amp;pks=44398" length="25089799" type="audio/mpeg" />
      <pubDate>Fri, 26 Feb 2010 14:00:00 GMT</pubDate>
      <guid isPermaLink="false">nrk.no-poddkast-447-44398-28.02.2010+09%3a30%3a00</guid>
      <itunes:author>NRK P2</itunes:author>
      <itunes:duration>00:26:08</itunes:duration>
      <itunes:keywords>NRK P2,Språkteigen</itunes:keywords>
    </item>
    <item>
      <title>Språkteigen 21.02.2010</title>
      <description>Namnet skjemmer ingen, i det minste ikkje slik det gjorde før.
No gjer det oss ingenting om etternamnet stammar frå ein fattigsleg husmannsplass. I dag skal etternamna våre helst vere unike og sjeldne.
Det fortel Solveig Wikstrøm. I masteroppgåva si undersøkte ho kva etternamna tyder for identiteten vår, og svara ho fekk gav fagmiljøet bakoversveis.

- 'Eg vil ikkje hulluke deg', sa mor til ein lyttar som hadde ein dårleg dag. Kva tyder dette uttrykket, og kva kjem det av?
Tor Erik Jenstad i Norsk Ordbok finn fleire variantar, og mange svar.

Når brukar ein endinga -ing og når brukar ein -ning? Driv ein forskar med forsking eller forskning? Sylfest Lomheim sit klar med ein bunke lyttarspørsmål.</description>
      <itunes:summary>Namnet skjemmer ingen, i det minste ikkje slik det gjorde før.
No gjer det oss ingenting om etternamnet stammar frå ein fattigsleg husmannsplass. I dag skal etternamna våre helst vere unike og sjeldne.
Det fortel Solveig Wikstrøm. I masteroppgåva si undersøkte ho kva etternamna tyder for identiteten vår, og svara ho fekk gav fagmiljøet bakoversveis.

- 'Eg vil ikkje hulluke deg', sa mor til ein lyttar som hadde ein dårleg dag. Kva tyder dette uttrykket, og kva kjem det av?
Tor Erik Jenstad i Norsk Ordbok finn fleire variantar, og mange svar.

Når brukar ein endinga -ing og når brukar ein -ning? Driv ein forskar med forsking eller forskning? Sylfest Lomheim sit klar med ein bunke lyttarspørsmål.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Etternamn = fornamn</itunes:subtitle>
      <enclosure url="http://podkast.nrk.no/fil/spraakteigen/nrk_spraakteigen_2010-0221-0930_43649.mp3?stat=1&amp;pks=43649" length="25422913" type="audio/mpeg" />
      <pubDate>Fri, 19 Feb 2010 14:00:00 GMT</pubDate>
      <guid isPermaLink="false">nrk.no-poddkast-447-43649-21.02.2010+09%3a30%3a00</guid>
      <itunes:author>NRK P2</itunes:author>
      <itunes:duration>00:26:28</itunes:duration>
      <itunes:keywords>NRK P2,Språkteigen</itunes:keywords>
    </item>
    <item>
      <title>Språkteigen 14.02.2010</title>
      <description>Kvar fjerde islending som flytta frå Island i fjor tok vegen til Norge. Her ventar ein ny jobb, eit nytt liv og eit nytt språk.
- Men ordbøkene held ikkje mål. Det seier Karvel Strømme frå Fitjar, halvt islending og mangeårig reiseleiar.
Kan Islex bøte på dette?
Ved Universitetet i Bergen jobbar redaktør Margunn Rauset med ei digital ordbok som omfattar både islandsk, norsk, svensk og dansk.

Orda er våre største globetrottarar. Dei vandrar frå munn til munn, frå språk til språk, og somme gonger er det umogleg å sjå dei kjem ifrå.
Eit slikt ord er 'pingvin'.
Når professor Rolf Theil prøver å knekke denne etymologiske nøtta, fører spora han til ei lita øy langt mot nord.

Kvifor finn ein ikkje ordet media i ordbøkene? Sylfest Lomheim svarar lyttarane.</description>
      <itunes:summary>Kvar fjerde islending som flytta frå Island i fjor tok vegen til Norge. Her ventar ein ny jobb, eit nytt liv og eit nytt språk.
- Men ordbøkene held ikkje mål. Det seier Karvel Strømme frå Fitjar, halvt islending og mangeårig reiseleiar.
Kan Islex bøte på dette?
Ved Universitetet i Bergen jobbar redaktør Margunn Rauset med ei digital ordbok som omfattar både islandsk, norsk, svensk og dansk.

Orda er våre største globetrottarar. Dei vandrar frå munn til munn, frå språk til språk, og somme gonger er det umogleg å sjå dei kjem ifrå.
Eit slikt ord er 'pingvin'.
Når professor Rolf Theil prøver å knekke denne etymologiske nøtta, fører spora han til ei lita øy langt mot nord.

Kvifor finn ein ikkje ordet media i ordbøkene? Sylfest Lomheim svarar lyttarane.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Frå bankkræsj til ordboktørke</itunes:subtitle>
      <enclosure url="http://podkast.nrk.no/fil/spraakteigen/nrk_spraakteigen_2010-0214-0930_43883.mp3?stat=1&amp;pks=43883" length="25943272" type="audio/mpeg" />
      <pubDate>Fri, 12 Feb 2010 14:00:00 GMT</pubDate>
      <guid isPermaLink="false">nrk.no-poddkast-447-43883-14.02.2010+09%3a30%3a00</guid>
      <itunes:author>NRK P2</itunes:author>
      <itunes:duration>00:27:01</itunes:duration>
      <itunes:keywords>NRK P2,Språkteigen</itunes:keywords>
    </item>
    <item>
      <title>Språkteigen 07.02.2010</title>
      <description>Korleis kan språk forsvinne?
Det forsvant i Fritz Moen-saka, seier litteraturvitar Bjørn Crister Ekeland. Han har studert norske justismord med retoriske briller, og konkluderer med at rettsvesenet manglar tolkande og retorisk kompetanse.
Bør ein endre timeplanen på juridisk fakultet? Korleis kan litteraturvitarar avsløre justismord der trente juristar ikkje finn noko?
Møt mannen bak doktoravhandlinga 'Rettferdige ord' i Språkteigen søndag.

Conquistadorane kom heim med meir enn gull og sølv frå det nye landet, dei plukka med seg nokre ord òg! Mange av dei finn me att i norske butikkhyller.
Det fortel språkforskar og tolk Eli-Marie Danbolt Drange.

Når blir ein gut ein mann? Er ein 16 år gamal kriminell ein mann, medan den jamgamle fotballspelaren er ein gut? Sylfest Lomheim svarar, som alltid, på lyttarspørsmål.</description>
      <itunes:summary>Korleis kan språk forsvinne?
Det forsvant i Fritz Moen-saka, seier litteraturvitar Bjørn Crister Ekeland. Han har studert norske justismord med retoriske briller, og konkluderer med at rettsvesenet manglar tolkande og retorisk kompetanse.
Bør ein endre timeplanen på juridisk fakultet? Korleis kan litteraturvitarar avsløre justismord der trente juristar ikkje finn noko?
Møt mannen bak doktoravhandlinga 'Rettferdige ord' i Språkteigen søndag.

Conquistadorane kom heim med meir enn gull og sølv frå det nye landet, dei plukka med seg nokre ord òg! Mange av dei finn me att i norske butikkhyller.
Det fortel språkforskar og tolk Eli-Marie Danbolt Drange.

Når blir ein gut ein mann? Er ein 16 år gamal kriminell ein mann, medan den jamgamle fotballspelaren er ein gut? Sylfest Lomheim svarar, som alltid, på lyttarspørsmål.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Språket som forsvant</itunes:subtitle>
      <enclosure url="http://podkast.nrk.no/fil/spraakteigen/nrk_spraakteigen_2010-0207-0930_43650.mp3?stat=1&amp;pks=43650" length="24829411" type="audio/mpeg" />
      <pubDate>Fri, 05 Feb 2010 14:00:00 GMT</pubDate>
      <guid isPermaLink="false">nrk.no-poddkast-447-43650-07.02.2010+09%3a30%3a00</guid>
      <itunes:author>NRK P2</itunes:author>
      <itunes:duration>00:25:51</itunes:duration>
      <itunes:keywords>NRK P2,Språkteigen</itunes:keywords>
    </item>
    <item>
      <title>Språkteigen 31.01.2010</title>
      <description>Kva språk snakkar du?
Dette enkle spørsmålet er heilt ubegripeleg for mange menneske her på kloden. Hadde det vore like ubegripeleg for Ola Nordmann anno 1010?
Me møter språkprofessor Helge Sandøy, hovudredaktør for den nye norske språkhistoria som no blir skriven. Han fortel om dei mange nye perspektiva som vil få plass i storverket.

- Norge ligg i ei lingvistisk jordskjelvsone. Det fortel Pål Kristian Eriksen, som finn fellestrekk mellom urdu og oppdalsmålet i kontrafaktive kondisjonalsetningar.
Møt språkforskaren frå NTNU som diggar det han kallar lingvistisk science fiction!

Kva betyr ordet dont i 'den daglege dont'? Og er ein glad i folk eller er folk glad i ein om ein er folkekjær? Sylfest Lomheim går laus på bunken med lyttarspørsmål.</description>
      <itunes:summary>Kva språk snakkar du?
Dette enkle spørsmålet er heilt ubegripeleg for mange menneske her på kloden. Hadde det vore like ubegripeleg for Ola Nordmann anno 1010?
Me møter språkprofessor Helge Sandøy, hovudredaktør for den nye norske språkhistoria som no blir skriven. Han fortel om dei mange nye perspektiva som vil få plass i storverket.

- Norge ligg i ei lingvistisk jordskjelvsone. Det fortel Pål Kristian Eriksen, som finn fellestrekk mellom urdu og oppdalsmålet i kontrafaktive kondisjonalsetningar.
Møt språkforskaren frå NTNU som diggar det han kallar lingvistisk science fiction!

Kva betyr ordet dont i 'den daglege dont'? Og er ein glad i folk eller er folk glad i ein om ein er folkekjær? Sylfest Lomheim går laus på bunken med lyttarspørsmål.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Kva er eit språk?</itunes:subtitle>
      <enclosure url="http://podkast.nrk.no/fil/spraakteigen/nrk_spraakteigen_2010-0131-0930_43386.mp3?stat=1&amp;pks=43386" length="24913003" type="audio/mpeg" />
      <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 14:00:00 GMT</pubDate>
      <guid isPermaLink="false">nrk.no-poddkast-447-43386-31.01.2010+09%3a30%3a00</guid>
      <itunes:author>NRK P2</itunes:author>
      <itunes:duration>00:25:56</itunes:duration>
      <itunes:keywords>NRK P2,Språkteigen</itunes:keywords>
    </item>
    <item>
      <title>Språkteigen 24.01.2010</title>
      <description>Når er ein dialekt så ulik standarden at den går over til å bli eit eige språk?
Språkaktivistar i Skotland prøver å vekkje låglands-skotsk til live att sjølv om mange av brukarane meiner det berre er ein variant av engelsk.

Har verkeleg eskimoar ein bråte med ord for snø?
Lingvistikkstudentane Guro Fløgstad og Anders Vaa blei så lei alle språkmytane at dei skreiv ei bok for å ta livet av dei.

Over ein låg sko, bakspegel og du er videre, Sylfest Lomheim sit klar for å svare på lytttarspørsmål om mangt og mykje.</description>
      <itunes:summary>Når er ein dialekt så ulik standarden at den går over til å bli eit eige språk?
Språkaktivistar i Skotland prøver å vekkje låglands-skotsk til live att sjølv om mange av brukarane meiner det berre er ein variant av engelsk.

Har verkeleg eskimoar ein bråte med ord for snø?
Lingvistikkstudentane Guro Fløgstad og Anders Vaa blei så lei alle språkmytane at dei skreiv ei bok for å ta livet av dei.

Over ein låg sko, bakspegel og du er videre, Sylfest Lomheim sit klar for å svare på lytttarspørsmål om mangt og mykje.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Scots, dialekt eller språk?</itunes:subtitle>
      <enclosure url="http://podkast.nrk.no/fil/spraakteigen/nrk_spraakteigen_2010-0124-0930_43165.mp3?stat=1&amp;pks=43165" length="25486025" type="audio/mpeg" />
      <pubDate>Fri, 22 Jan 2010 12:00:00 GMT</pubDate>
      <guid isPermaLink="false">nrk.no-poddkast-447-43165-24.01.2010+09%3a30%3a00</guid>
      <itunes:author>NRK P2</itunes:author>
      <itunes:duration>00:26:32</itunes:duration>
      <itunes:keywords>NRK P2,Språkteigen</itunes:keywords>
    </item>
    <item>
      <title>Språkteigen 17.01.2010</title>
      <description>Nynorsk-ordlista inneheld seks former for ordet mogleg. Gjer dette språket rikt eller vanskeleg?
Etter to stranda forsøk på å gjere nynorsken enklare er arbeidet endeleg i gang att.
Leiar i den nye nemnda for nynorskrettskriving, Grete Riise, er klar til å gyve laus på det ho meiner er eit viktig og naudsynt oppdrag.

Sjeldan har vel foreldre gledd seg så mykje over at ungane dreg eit nytt dataspel inn i huset!
- Lulesamisk er et sårbart språk, så alle tiltak tas imot med glede. Det seier Ingar Nikolaysen Kouljok, ein av 500 som snakkar lulesamisk i Norge. Sonen hans har lånt ut stemma si til det aller fyrste dataspelet på dette språket, og Språkteigen var med under innspelinga.

Kva, eller kvar er Amerika? Kvifor seier ein ofte Amerika og amerikanarar når ein meiner USA og innbyggjarane der? Kvifor ikkje seie usanar, slik Joar Hoel Larsen i NRK seier?
Lyttarane spør, Sylfest Lomheim svarar.</description>
      <itunes:summary>Nynorsk-ordlista inneheld seks former for ordet mogleg. Gjer dette språket rikt eller vanskeleg?
Etter to stranda forsøk på å gjere nynorsken enklare er arbeidet endeleg i gang att.
Leiar i den nye nemnda for nynorskrettskriving, Grete Riise, er klar til å gyve laus på det ho meiner er eit viktig og naudsynt oppdrag.

Sjeldan har vel foreldre gledd seg så mykje over at ungane dreg eit nytt dataspel inn i huset!
- Lulesamisk er et sårbart språk, så alle tiltak tas imot med glede. Det seier Ingar Nikolaysen Kouljok, ein av 500 som snakkar lulesamisk i Norge. Sonen hans har lånt ut stemma si til det aller fyrste dataspelet på dette språket, og Språkteigen var med under innspelinga.

Kva, eller kvar er Amerika? Kvifor seier ein ofte Amerika og amerikanarar når ein meiner USA og innbyggjarane der? Kvifor ikkje seie usanar, slik Joar Hoel Larsen i NRK seier?
Lyttarane spør, Sylfest Lomheim svarar.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Mogleg, mogeleg, moglig eller muleg?</itunes:subtitle>
      <enclosure url="http://podkast.nrk.no/fil/spraakteigen/nrk_spraakteigen_2010-0117-0930_42949.mp3?stat=1&amp;pks=42949" length="24204980" type="audio/mpeg" />
      <pubDate>Fri, 15 Jan 2010 15:35:00 GMT</pubDate>
      <guid isPermaLink="false">nrk.no-poddkast-447-42949-17.01.2010+09%3a30%3a00</guid>
      <itunes:author>NRK P2</itunes:author>
      <itunes:duration>00:25:12</itunes:duration>
      <itunes:keywords>NRK P2,Språkteigen</itunes:keywords>
    </item>
    <item>
      <title>Språkteigen 10.01.2010</title>
      <description>- Bjørnstjerne Bjørnson var som ein dose nitroglyserin!
Slik skildra Jonas Lie Bjørnson sin entré i avissidene.
-  Han innførte haugevis med norske ord i det danske bokspråket, og ikkje minst innførte han ein heilt ny syntaks! Det seier biograf Edvard Hoem, som gjestar sendinga 10. januar i Bjørnsonåret 2010.
Bjørnson lever framleis, i det norske språket og i språkstriden.

Kan språkstriden og våre to skriftspråk ha ført til at nordmenn er meir opptekne av og meir bevisste på språk enn andre folk?
Tore Janson, pensjonert professor ved universitetet i Gøteborg, blir både fascinert og forvirra av den norske språksituasjonen.
- Det er unikt å ha to skriftspråknormer. Eitt språk, ein stat og to skriftnormer, det er spesielt!

Når er straks? Kor snart er snart? Og kjem straks før snart? Umoglege spørsmål å svare på kanskje, men når lyttarane spør, gjer Sylfest Lomheim sitt beste for å svare.</description>
      <itunes:summary>- Bjørnstjerne Bjørnson var som ein dose nitroglyserin!
Slik skildra Jonas Lie Bjørnson sin entré i avissidene.
-  Han innførte haugevis med norske ord i det danske bokspråket, og ikkje minst innførte han ein heilt ny syntaks! Det seier biograf Edvard Hoem, som gjestar sendinga 10. januar i Bjørnsonåret 2010.
Bjørnson lever framleis, i det norske språket og i språkstriden.

Kan språkstriden og våre to skriftspråk ha ført til at nordmenn er meir opptekne av og meir bevisste på språk enn andre folk?
Tore Janson, pensjonert professor ved universitetet i Gøteborg, blir både fascinert og forvirra av den norske språksituasjonen.
- Det er unikt å ha to skriftspråknormer. Eitt språk, ein stat og to skriftnormer, det er spesielt!

Når er straks? Kor snart er snart? Og kjem straks før snart? Umoglege spørsmål å svare på kanskje, men når lyttarane spør, gjer Sylfest Lomheim sitt beste for å svare.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Dynamittgubben Bjørnson</itunes:subtitle>
      <enclosure url="http://podkast.nrk.no/fil/spraakteigen/nrk_spraakteigen_2010-0110-0930_42690.mp3?stat=1&amp;pks=42690" length="25066812" type="audio/mpeg" />
      <pubDate>Fri, 08 Jan 2010 16:00:00 GMT</pubDate>
      <guid isPermaLink="false">nrk.no-poddkast-447-42690-10.01.2010+09%3a30%3a00</guid>
      <itunes:author>NRK P2</itunes:author>
      <itunes:duration>00:26:06</itunes:duration>
      <itunes:keywords>NRK P2,Språkteigen</itunes:keywords>
    </item>
    <item>
      <title>Språkteigen 03.01.2010</title>
      <description>Språkteigen sine lyttarar har fundert fram finurlege nyord som porsine, andatabet og dosis. Her høyrer du dei beste.
Runar Gudnason frå Side Brok likar godt gamle ord, høyr kva favoritten er.

- Stadig flere barn i Oslo bruker Østfold-l. Vokser de det av seg eller er dette en permanent endring? skriv ein lyttar frå Oslo.
- Det er helt utenkelig at et språklig trekk i Østfold skal påvirke språket i Oslo, seier språkforskar Janne Bondi Johannessen.

Er Varanger eit norsk, russisk eller samisk ord? Stadnamnekspert Inge Særheim må svare på ei skikkeleg nøtt.

Og kvifor heiter det latsabb? Sylfest Lomheim sit klar med ein bunke lyttarspørsmål.</description>
      <itunes:summary>Språkteigen sine lyttarar har fundert fram finurlege nyord som porsine, andatabet og dosis. Her høyrer du dei beste.
Runar Gudnason frå Side Brok likar godt gamle ord, høyr kva favoritten er.

- Stadig flere barn i Oslo bruker Østfold-l. Vokser de det av seg eller er dette en permanent endring? skriv ein lyttar frå Oslo.
- Det er helt utenkelig at et språklig trekk i Østfold skal påvirke språket i Oslo, seier språkforskar Janne Bondi Johannessen.

Er Varanger eit norsk, russisk eller samisk ord? Stadnamnekspert Inge Særheim må svare på ei skikkeleg nøtt.

Og kvifor heiter det latsabb? Sylfest Lomheim sit klar med ein bunke lyttarspørsmål.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Om slumringsmonn og lyspurre</itunes:subtitle>
      <enclosure url="http://podkast.nrk.no/fil/spraakteigen/nrk_spraakteigen_2010-0103-0930_42001.mp3?stat=1&amp;pks=42001" length="24477071" type="audio/mpeg" />
      <pubDate>Fri, 01 Jan 2010 14:00:00 GMT</pubDate>
      <guid isPermaLink="false">nrk.no-poddkast-447-42001-03.01.2010+09%3a30%3a00</guid>
      <itunes:author>NRK P2</itunes:author>
      <itunes:duration>00:25:29</itunes:duration>
      <itunes:keywords>NRK P2,Språkteigen</itunes:keywords>
    </item>
    <item>
      <title>Språkteigen 27.12.2009</title>
      <description>Kva for eit ord blir ståande som ein bauta for året 2009? Sylfest Lomheim og programleiar Gøril Grov Sørdal kårar årets ord.

Veit du når skarka er over og når ørka tek til? Går du i jultafs? Et du deg rund og god i lofra? Lyttarane har sendt inn gamle juleord og -uttrykk, og språkforskar Tor Erik Jenstad forklarar kva som ligg bak orda.

Hugsar du forresten nyorda som dukka opp på 80-talet? Språkteigen tek deg med attende til ei svunnen tid.</description>
      <itunes:summary>Kva for eit ord blir ståande som ein bauta for året 2009? Sylfest Lomheim og programleiar Gøril Grov Sørdal kårar årets ord.

Veit du når skarka er over og når ørka tek til? Går du i jultafs? Et du deg rund og god i lofra? Lyttarane har sendt inn gamle juleord og -uttrykk, og språkforskar Tor Erik Jenstad forklarar kva som ligg bak orda.

Hugsar du forresten nyorda som dukka opp på 80-talet? Språkteigen tek deg med attende til ei svunnen tid.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Twitter, snikislamisering eller furubord?</itunes:subtitle>
      <enclosure url="http://podkast.nrk.no/fil/spraakteigen/nrk_spraakteigen_2009-1227-0930_42234.mp3?stat=1&amp;pks=42234" length="25088545" type="audio/mpeg" />
      <pubDate>Fri, 25 Dec 2009 14:00:00 GMT</pubDate>
      <guid isPermaLink="false">nrk.no-poddkast-447-42234-27.12.2009+09%3a30%3a00</guid>
      <itunes:author>NRK P2</itunes:author>
      <itunes:duration>00:26:07</itunes:duration>
      <itunes:keywords>NRK P2,Språkteigen</itunes:keywords>
    </item>
    <item>
      <title>Språkteigen 20.12.2009</title>
      <description>Norsk er som kjent eit V2-språk, men somme stader kan ein finne verbet på sjetteplass i setninga! 
Då masterstudent Stig Rognes ved UiO dukka ned i Nordisk Dialektkorpus fann han mangt og mykje i Rogalandsdialekta. Kvifor dukkar til dømes tidsadverba då og nå opp så langt til venstre i setninga?

- Folk ler ofte når eg fortel kvar eg kjem frå, skriv ein lyttar frå Land.
- "Alle er jo frå eit land!" får ho høyre.
Stadnamnekspert Inge Særheim forklarar kva som ligg bak namnet.

Ampersand, eller '&amp;' - heldt ein gong på å døy ut.
- På 1100-talet fekk teiknet ein konkurrent, fortel skriftgranskar Åslaug Ommundsen.

Skal ein uttale omelett slik ein skriv det, eller skal ein seie åmelett? Sylfest Lomheim sit klar med ein bunke lyttarspørsmål.</description>
      <itunes:summary>Norsk er som kjent eit V2-språk, men somme stader kan ein finne verbet på sjetteplass i setninga! 
Då masterstudent Stig Rognes ved UiO dukka ned i Nordisk Dialektkorpus fann han mangt og mykje i Rogalandsdialekta. Kvifor dukkar til dømes tidsadverba då og nå opp så langt til venstre i setninga?

- Folk ler ofte når eg fortel kvar eg kjem frå, skriv ein lyttar frå Land.
- "Alle er jo frå eit land!" får ho høyre.
Stadnamnekspert Inge Særheim forklarar kva som ligg bak namnet.

Ampersand, eller '&amp;' - heldt ein gong på å døy ut.
- På 1100-talet fekk teiknet ein konkurrent, fortel skriftgranskar Åslaug Ommundsen.

Skal ein uttale omelett slik ein skriv det, eller skal ein seie åmelett? Sylfest Lomheim sit klar med ein bunke lyttarspørsmål.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Kva du heiter? Om V6 i Rogaland</itunes:subtitle>
      <enclosure url="http://podkast.nrk.no/fil/spraakteigen/nrk_spraakteigen_2009-1220-0930_41993.mp3?stat=1&amp;pks=41993" length="25776088" type="audio/mpeg" />
      <pubDate>Fri, 18 Dec 2009 14:00:00 GMT</pubDate>
      <guid isPermaLink="false">nrk.no-poddkast-447-41993-20.12.2009+09%3a30%3a00</guid>
      <itunes:author>NRK P2</itunes:author>
      <itunes:duration>00:26:50</itunes:duration>
      <itunes:keywords>NRK P2,Språkteigen</itunes:keywords>
    </item>
    <item>
      <title>Språkteigen 13.12.2009</title>
      <description>Kva skal me kalle året me snart går inn i? Totusenogti eller tjueti?
Språkrådet bestemte alt på 80-talet at det skal heite totusenogti, men kva om Kari og Ola Nordmann heller vil seie tjueti, tjuefemten og tjuetjueni? Skal byråkratar og NRK-tilsette likevel halde på totusen-uttalen?
Høyr Sylfest Lomheim, Ruth Vatvedt Fjeld og Ola Nordmann diskutere kva framtida heiter.

Blir ein norsk dialekt uforståeleg når den kjem frå eit pakistansk ansikt? Høyrer ein berre det ein ser?
Kåsør Namra Saleem frå Rogaland fekk eit uventa møte med austlendingane då ho flytta til Oslo.

Kvifor bør ein kjenne sine Pappenheimarar? Og kven var desse karane? Sylfest Lomheim svarar på lyttarspørsmål.</description>
      <itunes:summary>Kva skal me kalle året me snart går inn i? Totusenogti eller tjueti?
Språkrådet bestemte alt på 80-talet at det skal heite totusenogti, men kva om Kari og Ola Nordmann heller vil seie tjueti, tjuefemten og tjuetjueni? Skal byråkratar og NRK-tilsette likevel halde på totusen-uttalen?
Høyr Sylfest Lomheim, Ruth Vatvedt Fjeld og Ola Nordmann diskutere kva framtida heiter.

Blir ein norsk dialekt uforståeleg når den kjem frå eit pakistansk ansikt? Høyrer ein berre det ein ser?
Kåsør Namra Saleem frå Rogaland fekk eit uventa møte med austlendingane då ho flytta til Oslo.

Kvifor bør ein kjenne sine Pappenheimarar? Og kven var desse karane? Sylfest Lomheim svarar på lyttarspørsmål.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Kva heiter framtida?</itunes:subtitle>
      <enclosure url="http://podkast.nrk.no/fil/spraakteigen/nrk_spraakteigen_2009-1213-0930_41736.mp3?stat=1&amp;pks=41736" length="25167122" type="audio/mpeg" />
      <pubDate>Fri, 11 Dec 2009 14:00:00 GMT</pubDate>
      <guid isPermaLink="false">nrk.no-poddkast-447-41736-13.12.2009+09%3a30%3a00</guid>
      <itunes:author>NRK P2</itunes:author>
      <itunes:duration>00:26:12</itunes:duration>
      <itunes:keywords>NRK P2,Språkteigen</itunes:keywords>
    </item>
    <item>
      <title>Språkteigen 06.12.2009</title>
      <description>- Alle 'sl'-lyder i ord som Oslo og muslim de uttaler jeg 'sj'. Så hvorfor kan jeg si Osjlo på lufta, men ikke musjlim?
Nils Johan Halvorsen i NRK Østlandssendingen starta ein heftig interndebatt i NRK i haust då han undra seg over kvifor ein kan seie Osjlo, og ikkje musjlim.
Språkkonsulent Ruth Vatvedt Fjeld forklarar kva som ligg bak avgjerda.

Vil heile landet til slutt seie Osjlo?
- Det ville ikke forbause meg, men det vil ta noen generasjoner.
Det seier språkforskar Eric Papazian. Han og professor Hanne Gram Simonsen er samde om at sje-lyden sprer seg, men dei er ikkje samde om kvifor den gjer det.

- Er det nå adgang til å skrive Norge på nynorsk? spør ein lyttar. Han les ei bok der nynorskforfattar Edvard Hoem skriv Norge. Sylfest Lomheim funderer på kunstnarleg fridom og andre lyttarspørsmål.</description>
      <itunes:summary>- Alle 'sl'-lyder i ord som Oslo og muslim de uttaler jeg 'sj'. Så hvorfor kan jeg si Osjlo på lufta, men ikke musjlim?
Nils Johan Halvorsen i NRK Østlandssendingen starta ein heftig interndebatt i NRK i haust då han undra seg over kvifor ein kan seie Osjlo, og ikkje musjlim.
Språkkonsulent Ruth Vatvedt Fjeld forklarar kva som ligg bak avgjerda.

Vil heile landet til slutt seie Osjlo?
- Det ville ikke forbause meg, men det vil ta noen generasjoner.
Det seier språkforskar Eric Papazian. Han og professor Hanne Gram Simonsen er samde om at sje-lyden sprer seg, men dei er ikkje samde om kvifor den gjer det.

- Er det nå adgang til å skrive Norge på nynorsk? spør ein lyttar. Han les ei bok der nynorskforfattar Edvard Hoem skriv Norge. Sylfest Lomheim funderer på kunstnarleg fridom og andre lyttarspørsmål.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Oslo eller Osjlo? Muslim eller musjlim?</itunes:subtitle>
      <enclosure url="http://podkast.nrk.no/fil/spraakteigen/nrk_spraakteigen_2009-1206-0930_41557.mp3?stat=1&amp;pks=41557" length="25209419" type="audio/mpeg" />
      <pubDate>Fri, 04 Dec 2009 14:00:00 GMT</pubDate>
      <guid isPermaLink="false">nrk.no-poddkast-447-41557-06.12.2009+09%3a30%3a00</guid>
      <itunes:author>NRK P2</itunes:author>
      <itunes:duration>00:26:09</itunes:duration>
      <itunes:keywords>NRK P2,Språkteigen</itunes:keywords>
    </item>
    <item>
      <title>Språkteigen 091129</title>
      <description>Stadnamna i Antarktis luktar av kvalolje, eventyr og storpolitikk. 
Når seks overvintrarar ved forskningsstasjonen Troll spør kva namna tyder, så stuper stadnamngranskar Inge Særheim inn i ordbøkene sine.

Kvifor sjer trønderane på TV, medan resten av landet ser på TV? Lyttarane spør, Tor Erik Jenstad forklarar.

- Budskapet laut komme klart fram, dei religiøse tekstane måtte ikkje misforståast.
Skriftgranskar Åslaug Ommundsen fortel at spørjeteiknet oppstod som eit teologisk kommunikativt instrument.

Og kvifor går me rundt grauten? Sylfest Lomheim sit som alltid klar med eit knippe lyttarspørsmål.</description>
      <itunes:summary>Stadnamna i Antarktis luktar av kvalolje, eventyr og storpolitikk. 
Når seks overvintrarar ved forskningsstasjonen Troll spør kva namna tyder, så stuper stadnamngranskar Inge Særheim inn i ordbøkene sine.

Kvifor sjer trønderane på TV, medan resten av landet ser på TV? Lyttarane spør, Tor Erik Jenstad forklarar.

- Budskapet laut komme klart fram, dei religiøse tekstane måtte ikkje misforståast.
Skriftgranskar Åslaug Ommundsen fortel at spørjeteiknet oppstod som eit teologisk kommunikativt instrument.

Og kvifor går me rundt grauten? Sylfest Lomheim sit som alltid klar med eit knippe lyttarspørsmål.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Gamle navn i nytt land</itunes:subtitle>
      <enclosure url="http://podkast.nrk.no/fil/spraakteigen/nrk_spraakteigen_2009-1129-0930_41264.mp3?stat=1&amp;pks=41264" length="24485848" type="audio/mpeg" />
      <pubDate>Fri, 27 Nov 2009 14:00:00 GMT</pubDate>
      <guid isPermaLink="false">nrk.no-poddkast-447-41264-29.11.2009+09%3a30%3a00</guid>
      <itunes:author>NRK P2</itunes:author>
      <itunes:duration>00:25:30</itunes:duration>
      <itunes:keywords>NRK P2,Språkteigen</itunes:keywords>
    </item>
    <item>
      <title>Språkteigen 22.11.2009</title>
      <description>Ein av dei mest brukte lydane i normal tale er øøøh. Det blir så hyppig brukt at somme vil ha det inn i ordbøkene.
Lydar som dette irriterer vettet av nokon, men språkteknolog Robert Eklund seier at øøøh kan fortelje oss mykje.

'Domine Jesu Christe!' 
Ved å bruke vokativ påkallar korsongarar frelsaren. Men er eit latinsk kasus i slekt med det norske 'folkens?' Språkvitar Helge Dyvik veit mykje både om ordet 'folkens' og om latinsk grammatikk.

Skal me seie glupskare eller meir glupsk? Og kva har hunger med ordet glup å gjere? Sylfest Lomheim funderer som vanleg på underfundige spørsmål frå lyttarane.</description>
      <itunes:summary>Ein av dei mest brukte lydane i normal tale er øøøh. Det blir så hyppig brukt at somme vil ha det inn i ordbøkene.
Lydar som dette irriterer vettet av nokon, men språkteknolog Robert Eklund seier at øøøh kan fortelje oss mykje.

'Domine Jesu Christe!' 
Ved å bruke vokativ påkallar korsongarar frelsaren. Men er eit latinsk kasus i slekt med det norske 'folkens?' Språkvitar Helge Dyvik veit mykje både om ordet 'folkens' og om latinsk grammatikk.

Skal me seie glupskare eller meir glupsk? Og kva har hunger med ordet glup å gjere? Sylfest Lomheim funderer som vanleg på underfundige spørsmål frå lyttarane.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Øøøh, - på topp 10-lista</itunes:subtitle>
      <enclosure url="http://podkast.nrk.no/fil/spraakteigen/nrk_spraakteigen_2009-1122-0930_41076.mp3?stat=1&amp;pks=41076" length="25192617" type="audio/mpeg" />
      <pubDate>Fri, 20 Nov 2009 14:00:00 GMT</pubDate>
      <guid isPermaLink="false">nrk.no-poddkast-447-41076-22.11.2009+09%3a30%3a00</guid>
      <itunes:author>NRK P2</itunes:author>
      <itunes:duration>00:26:14</itunes:duration>
      <itunes:keywords>NRK P2,Språkteigen</itunes:keywords>
    </item>
    <item>
      <title>Språkteigen 15.11.2009</title>
      <description>- NRK si tid som språkleg førebilete er omme! Det meiner Finn-Erik Vinje, tidlegare språkkonsulent i Rikskringkastinga.
- Språket i NRK er ikkje blitt dårlegare dei siste åra, svarar Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas.
Denne veka tok NRK opp debatten internt, og Språkteigen var fluge på veggen.

Ingerid Stenvold søkjer unntak frå regelen om at programleiarar i Dagsrevyen berre skal bruke bokmål og nynorsk. Språkreglane opnar for slike unntak, men kvifor ynskjer Stenvold å bruke dialekt?

Kvifor seier me 'å rakke ned på'?
Sylfest Lomheim sit klar med svaret.</description>
      <itunes:summary>- NRK si tid som språkleg førebilete er omme! Det meiner Finn-Erik Vinje, tidlegare språkkonsulent i Rikskringkastinga.
- Språket i NRK er ikkje blitt dårlegare dei siste åra, svarar Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas.
Denne veka tok NRK opp debatten internt, og Språkteigen var fluge på veggen.

Ingerid Stenvold søkjer unntak frå regelen om at programleiarar i Dagsrevyen berre skal bruke bokmål og nynorsk. Språkreglane opnar for slike unntak, men kvifor ynskjer Stenvold å bruke dialekt?

Kvifor seier me 'å rakke ned på'?
Sylfest Lomheim sit klar med svaret.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Språket i NRK - er det godt nok?</itunes:subtitle>
      <enclosure url="http://podkast.nrk.no/fil/spraakteigen/nrk_spraakteigen_2009-1115-0930_40865.mp3?stat=1&amp;pks=40865" length="43632141" type="audio/mpeg" />
      <pubDate>Fri, 13 Nov 2009 14:00:00 GMT</pubDate>
      <guid isPermaLink="false">nrk.no-poddkast-447-40865-15.11.2009+09%3a30%3a00</guid>
      <itunes:author>NRK P2</itunes:author>
      <itunes:duration>00:45:26</itunes:duration>
      <itunes:keywords>NRK P2,Språkteigen</itunes:keywords>
    </item>
    <item>
      <title>Språkteigen 08.11.2009</title>
      <description>Kult, teit, digg og kjipt er hyppig brukte engelske lånord i Norge. Dei finst ikkje i Chile, der finn ein ord som Gordinator og Barbie.
Kan lånorda me brukar fortelje noko om språket vårt? Har ulike språk ulike 'låne'-behov?
Eli-Marie Danbolt Drange har samanlikna daglegtalen til norske og chilenske tenåringar.

Pærer, bøker og kyr, her ser ein på orda at dei står i fleirtal. Men dette er inga universalløysing. I kinesisk heiter det tre stk bok.
I Språkteigen søndag fortel professor Rolf Theil om måleorda som gjer meir enn å markere fleirtal. Dei viser òg korleis menneske brukar språket til å dele verda inn i ulike kategoriar.</description>
      <itunes:summary>Kult, teit, digg og kjipt er hyppig brukte engelske lånord i Norge. Dei finst ikkje i Chile, der finn ein ord som Gordinator og Barbie.
Kan lånorda me brukar fortelje noko om språket vårt? Har ulike språk ulike 'låne'-behov?
Eli-Marie Danbolt Drange har samanlikna daglegtalen til norske og chilenske tenåringar.

Pærer, bøker og kyr, her ser ein på orda at dei står i fleirtal. Men dette er inga universalløysing. I kinesisk heiter det tre stk bok.
I Språkteigen søndag fortel professor Rolf Theil om måleorda som gjer meir enn å markere fleirtal. Dei viser òg korleis menneske brukar språket til å dele verda inn i ulike kategoriar.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Kjip Gordinator</itunes:subtitle>
      <enclosure url="http://podkast.nrk.no/fil/spraakteigen/nrk_spraakteigen_2009-1108-0930_40535.mp3?stat=1&amp;pks=40535" length="25623533" type="audio/mpeg" />
      <pubDate>Fri, 06 Nov 2009 14:00:00 GMT</pubDate>
      <guid isPermaLink="false">nrk.no-poddkast-447-40535-08.11.2009+09%3a30%3a00</guid>
      <itunes:author>NRK P2</itunes:author>
      <itunes:duration>00:26:41</itunes:duration>
      <itunes:keywords>NRK P2,Språkteigen</itunes:keywords>
    </item>
    <item>
      <title>Språkteigen 01.11.2009</title>
      <description>Bakgrunnsstøy får den høgre hjernehalvdelen til å tolke språk, ei oppgåve språksenteret i venstre halvdel skal ta seg av.
Forskar Sarah Dos Santos Sequeira fortel at hørselsvern òg er hjernevern.

Er du tonemdøv?
Ikkje alle høyrer forskjell på dei to norske tonema, språkvitar Helge Dyvik stiller med ein liten hugseregel.

Professor Rolf Theil si liste over moderne norske lånord er kort. Orda speglar norsk natur, idrett og svik.

Det heiter Sørlandet og Syden, ikkje Sydlandet og Søren. Men skal me seie Sør- eller Sydpolen? Og har orda sør og syd sams opphav? Sylfest Lomheim svarar lyttarane i Språkteigen søndag.</description>
      <itunes:summary>Bakgrunnsstøy får den høgre hjernehalvdelen til å tolke språk, ei oppgåve språksenteret i venstre halvdel skal ta seg av.
Forskar Sarah Dos Santos Sequeira fortel at hørselsvern òg er hjernevern.

Er du tonemdøv?
Ikkje alle høyrer forskjell på dei to norske tonema, språkvitar Helge Dyvik stiller med ein liten hugseregel.

Professor Rolf Theil si liste over moderne norske lånord er kort. Orda speglar norsk natur, idrett og svik.

Det heiter Sørlandet og Syden, ikkje Sydlandet og Søren. Men skal me seie Sør- eller Sydpolen? Og har orda sør og syd sams opphav? Sylfest Lomheim svarar lyttarane i Språkteigen søndag.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Hugs hjernevern!</itunes:subtitle>
      <enclosure url="http://podkast.nrk.no/fil/spraakteigen/nrk_spraakteigen_2009-1101-0930_40328.mp3?stat=1&amp;pks=40328" length="25425421" type="audio/mpeg" />
      <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 14:00:00 GMT</pubDate>
      <guid isPermaLink="false">nrk.no-poddkast-447-40328-01.11.2009+09%3a30%3a00</guid>
      <itunes:author>NRK P2</itunes:author>
      <itunes:duration>00:26:28</itunes:duration>
      <itunes:keywords>NRK P2,Språkteigen</itunes:keywords>
    </item>
    <item>
      <title>Språkteigen 25.10.2009</title>
      <description>Lenge før Språkråd og ordbøker eksisterte var kvar enkelt runekyndige herre over rettskrivinga. Høyr ein moderne runekyndig stave seg gjennom ei gravskrift typisk for vikingetida.

Dei hadde rekna med 4-5 studentar. Dei håpa på litt fleire. I dag sit 15 studentar som tente lys når Kristel Zilmer fortel om runene sitt samliv med det latinske alfabetet. Det nye kurset ved Universitetet i Bergen er så populært at fleire studentar stiller sjølv om dei egentleg ikkje har tid.

Kvifor seier trønderane at dei heiter 'for' noko? Språkforskaren som heiter for Tor Erik Jenstad forklarar.

Alle veit kva det betyr å tenkje koffert, men historia bak uttrykket er ikkje like kjent. Sylfest Lomheim hentar fram att ein sexy symbolikk.</description>
      <itunes:summary>Lenge før Språkråd og ordbøker eksisterte var kvar enkelt runekyndige herre over rettskrivinga. Høyr ein moderne runekyndig stave seg gjennom ei gravskrift typisk for vikingetida.

Dei hadde rekna med 4-5 studentar. Dei håpa på litt fleire. I dag sit 15 studentar som tente lys når Kristel Zilmer fortel om runene sitt samliv med det latinske alfabetet. Det nye kurset ved Universitetet i Bergen er så populært at fleire studentar stiller sjølv om dei egentleg ikkje har tid.

Kvifor seier trønderane at dei heiter 'for' noko? Språkforskaren som heiter for Tor Erik Jenstad forklarar.

Alle veit kva det betyr å tenkje koffert, men historia bak uttrykket er ikkje like kjent. Sylfest Lomheim hentar fram att ein sexy symbolikk.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Då alle var språkdirektørar</itunes:subtitle>
      <enclosure url="http://podkast.nrk.no/fil/spraakteigen/nrk_spraakteigen_2009-1025-0930_40036.mp3?stat=1&amp;pks=40036" length="25740980" type="audio/mpeg" />
      <pubDate>Fri, 23 Oct 2009 14:00:00 GMT</pubDate>
      <guid isPermaLink="false">nrk.no-poddkast-447-40036-25.10.2009+09%3a30%3a00</guid>
      <itunes:author>NRK P2</itunes:author>
      <itunes:duration>00:26:48</itunes:duration>
      <itunes:keywords>NRK P2,Språkteigen</itunes:keywords>
    </item>
    <item>
      <title>Språkteigen 18.10.2009</title>
      <description>- Når hadde mat noe med språk å gjøre?
Rapparen Dannyboy frå Holmlia er lei av ordet kebabnorsk, han kallar språket sitt dialekt. Men kvalifiserer hans norske variant til dialektstatus? Språkforskar Bente Ailin Svendsen skimtar svaret i glaskula.

På norsk heiter det veps, på engelsk heiter det wasp. Nokon seier kross, andre seier kors. Kvifor byter lydane somme tider plass? Språkvitar Helge Dyvik forklarar fenomenet metatese.

Diblar du? Verbet 'å dible', som truleg er det ferskaste ordet her til lands blei kokt fram ved Elvebakken videregående skole i Oslo. Elevane Ingrid Myhr og Frida Hambro Angell fortel oss kvifor.

Dei gamle romarane har mykje å svare for. Sylfest Lomheim fortel at dei har skulda for at me legg trykket på feil stad i navnet til filosofen Sokrates.</description>
      <itunes:summary>- Når hadde mat noe med språk å gjøre?
Rapparen Dannyboy frå Holmlia er lei av ordet kebabnorsk, han kallar språket sitt dialekt. Men kvalifiserer hans norske variant til dialektstatus? Språkforskar Bente Ailin Svendsen skimtar svaret i glaskula.

På norsk heiter det veps, på engelsk heiter det wasp. Nokon seier kross, andre seier kors. Kvifor byter lydane somme tider plass? Språkvitar Helge Dyvik forklarar fenomenet metatese.

Diblar du? Verbet 'å dible', som truleg er det ferskaste ordet her til lands blei kokt fram ved Elvebakken videregående skole i Oslo. Elevane Ingrid Myhr og Frida Hambro Angell fortel oss kvifor.

Dei gamle romarane har mykje å svare for. Sylfest Lomheim fortel at dei har skulda for at me legg trykket på feil stad i navnet til filosofen Sokrates.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Kebabnorsk eller dialekt?</itunes:subtitle>
      <enclosure url="http://podkast.nrk.no/fil/spraakteigen/nrk_spraakteigen_2009-1018-0930_39743.mp3?stat=1&amp;pks=39743" length="25488950" type="audio/mpeg" />
      <pubDate>Fri, 16 Oct 2009 14:00:00 GMT</pubDate>
      <guid isPermaLink="false">nrk.no-poddkast-447-39743-18.10.2009+09%3a30%3a00</guid>
      <itunes:author>NRK P2</itunes:author>
      <itunes:duration>00:26:32</itunes:duration>
      <itunes:keywords>NRK P2,Språkteigen</itunes:keywords>
    </item>
    <item>
      <title>Språkteigen 11.10.2009</title>
      <description>Kva kan gamle Naudegastir fortelje oss? Runesteinen frå Mandal har lege under lupa i over ei veke, professor James Knirk gir oss siste nytt frå fortida.
 
Runealfabetet passa mykje betre til dei germanske språka enn det latinske alfabetet, og språkvitar Helge Dyvik meiner dei som skapte runene hadde god lingvistisk teft.

Prikken over i'en er mykje yngre enn bokstaven den svevar over. Faktisk starta den si karriere som ein skrå liten strek. Skriftforskar Åslaug Ommundsen fortel kvifor den i det heile tatt dukka opp.

Er lapskausen norsk? Kvifor fekk då ein lyttar kjeft av ei italiensk husmor då han samanlikna maten ho laga med lapskaus? Sylfest Lomheim har svaret.</description>
      <itunes:summary>Kva kan gamle Naudegastir fortelje oss? Runesteinen frå Mandal har lege under lupa i over ei veke, professor James Knirk gir oss siste nytt frå fortida.
 
Runealfabetet passa mykje betre til dei germanske språka enn det latinske alfabetet, og språkvitar Helge Dyvik meiner dei som skapte runene hadde god lingvistisk teft.

Prikken over i'en er mykje yngre enn bokstaven den svevar over. Faktisk starta den si karriere som ein skrå liten strek. Skriftforskar Åslaug Ommundsen fortel kvifor den i det heile tatt dukka opp.

Er lapskausen norsk? Kvifor fekk då ein lyttar kjeft av ei italiensk husmor då han samanlikna maten ho laga med lapskaus? Sylfest Lomheim har svaret.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Om runer og lapskaus</itunes:subtitle>
      <enclosure url="http://podkast.nrk.no/fil/spraakteigen/nrk_spraakteigen_2009-1011-0930_39352.mp3?stat=1&amp;pks=39352" length="24661391" type="audio/mpeg" />
      <pubDate>Fri, 09 Oct 2009 14:28:00 GMT</pubDate>
      <guid isPermaLink="false">nrk.no-poddkast-447-39352-11.10.2009+09%3a30%3a00</guid>
      <itunes:author>NRK P2</itunes:author>
      <itunes:duration>00:25:41</itunes:duration>
      <itunes:keywords>NRK P2,Språkteigen</itunes:keywords>
    </item>
    <item>
      <title>Språkteigen 04.10.2009</title>
      <description>Meir enn kvar fjerde norske masterstudent blir undervist på engelsk. Universitetet i Oslo, det einaste norske universitetet utan eigen språkstrategi, tilbyr 491 emner og 40 masterprogram på engelsk.

Tek universitet og høgskular sitt språklege ansvar på alvor? Kan ein ta vare på det norske språket samstundes som ein strekkjer seg etter verda? Språkteigen møter prorektor Inga Bostad ved UiO og fyrsteamanuensis ved NHH, Marita Kristiansen.

Frode Grodås, Jan Åge Fjørtoft, Anne Holt og Bård Vegar Solhjell er alle blitt utskjelte som lingvistiske syndarar. Men er det fortent?

I dansketida blei det sett på som eit svik mot nasjonen, men kvifor hissar me oss framleis opp når nokon knotar? Else Berit Molde har skrive masteroppgåve om haldningar til knot.

Kva betyr 'dus' i sus og dus? Og kvifor er det negativt å bli uglesett? Sylfest Lomheim har svaret.</description>
      <itunes:summary>Meir enn kvar fjerde norske masterstudent blir undervist på engelsk. Universitetet i Oslo, det einaste norske universitetet utan eigen språkstrategi, tilbyr 491 emner og 40 masterprogram på engelsk.

Tek universitet og høgskular sitt språklege ansvar på alvor? Kan ein ta vare på det norske språket samstundes som ein strekkjer seg etter verda? Språkteigen møter prorektor Inga Bostad ved UiO og fyrsteamanuensis ved NHH, Marita Kristiansen.

Frode Grodås, Jan Åge Fjørtoft, Anne Holt og Bård Vegar Solhjell er alle blitt utskjelte som lingvistiske syndarar. Men er det fortent?

I dansketida blei det sett på som eit svik mot nasjonen, men kvifor hissar me oss framleis opp når nokon knotar? Else Berit Molde har skrive masteroppgåve om haldningar til knot.

Kva betyr 'dus' i sus og dus? Og kvifor er det negativt å bli uglesett? Sylfest Lomheim har svaret.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Ja takk rektor, begge deler!</itunes:subtitle>
      <enclosure url="http://podkast.nrk.no/fil/spraakteigen/nrk_spraakteigen_2009-1004-0930_38973.mp3?stat=1&amp;pks=38973" length="25759370" type="audio/mpeg" />
      <pubDate>Fri, 02 Oct 2009 12:00:00 GMT</pubDate>
      <guid isPermaLink="false">nrk.no-poddkast-447-38973-04.10.2009+09%3a30%3a00</guid>
      <itunes:author>NRK P2</itunes:author>
      <itunes:duration>00:26:49</itunes:duration>
      <itunes:keywords>NRK P2,Språkteigen</itunes:keywords>
    </item>
    <item>
      <title>Språkteigen 27.09.2009</title>
      <description>Samnorsken blei klubba i hjel i Odelstinget, likevel blir 50-årsjubileet behørig markert. Men er det noko å feire?
Språkteigen møtte jubilantane, som sjølv meiner samnorsken er meir aktuell enn nokonsinne.

Kan ein gjenopplive eit daudt språk? Eliezer Ben Yehuda såg ikkje dette som ei umogleg oppgåve, og sonen hans blei den fyrste hebraiske morsmålsbrukaren i moderne tid.

Kjem det engelske ordet 'shit' av 'Ship high in transit'? Sylfest Lomheim har svaret.</description>
      <itunes:summary>Samnorsken blei klubba i hjel i Odelstinget, likevel blir 50-årsjubileet behørig markert. Men er det noko å feire?
Språkteigen møtte jubilantane, som sjølv meiner samnorsken er meir aktuell enn nokonsinne.

Kan ein gjenopplive eit daudt språk? Eliezer Ben Yehuda såg ikkje dette som ei umogleg oppgåve, og sonen hans blei den fyrste hebraiske morsmålsbrukaren i moderne tid.

Kjem det engelske ordet 'shit' av 'Ship high in transit'? Sylfest Lomheim har svaret.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Kan ein gjenopplive eit daudt språk?</itunes:subtitle>
      <enclosure url="http://podkast.nrk.no/fil/spraakteigen/nrk_spraakteigen_2009-0927-0930_38692.mp3?stat=1&amp;pks=38692" length="25049675" type="audio/mpeg" />
      <pubDate>Thu, 24 Sep 2009 14:15:00 GMT</pubDate>
      <guid isPermaLink="false">nrk.no-poddkast-447-38692-27.09.2009+09%3a30%3a00</guid>
      <itunes:author>NRK P2</itunes:author>
      <itunes:duration>00:26:05</itunes:duration>
      <itunes:keywords>NRK P2,Språkteigen</itunes:keywords>
    </item>
    <item>
      <title>Språkteigen 20.09.2009</title>
      <description>Kva for ein dialekt 'vinn' når ein dialekt møter ein annan? Og kvifor byter nokon dialekt når dei flyttar medan andre ikkje gjer det?

Desse spørsmåla har forskarar og sjetteklassingar i Bergen kasta seg over, og resultatet legg dei fram under Forskningsdagane no i september. I Språkteigen søndag møter du stipendiat Ann-Kristin Molde ved UiB, og elevar frå klasse 6B ved Slettebakken skole.

To lyttarar har kjøpt ei tomt i skogen, og vurderer å døype sin nye heim 'Sellanrå'. Men kva betyr stadnavnet frå Markens Grøde? Høyr navnegranskar Inge Særheim tolke Knut Hamsun!
 
Veit du kvar utropsteiknet kjem frå? Kvar trur du behovet for å rope ut òg på papiret dukka opp? Skriftgranskar Åslaug Ommundsen gir deg svaret i Språkteigen.

Og Sylfest Lomheim forklarar uttrykka Jernteppe og syndebukk!

Språkteigen, NRK P2, søndag 0930 og mandag 2330. Programleiar er Gøril Grov Sørdal.</description>
      <itunes:summary>Kva for ein dialekt 'vinn' når ein dialekt møter ein annan? Og kvifor byter nokon dialekt når dei flyttar medan andre ikkje gjer det?

Desse spørsmåla har forskarar og sjetteklassingar i Bergen kasta seg over, og resultatet legg dei fram under Forskningsdagane no i september. I Språkteigen søndag møter du stipendiat Ann-Kristin Molde ved UiB, og elevar frå klasse 6B ved Slettebakken skole.

To lyttarar har kjøpt ei tomt i skogen, og vurderer å døype sin nye heim 'Sellanrå'. Men kva betyr stadnavnet frå Markens Grøde? Høyr navnegranskar Inge Særheim tolke Knut Hamsun!
 
Veit du kvar utropsteiknet kjem frå? Kvar trur du behovet for å rope ut òg på papiret dukka opp? Skriftgranskar Åslaug Ommundsen gir deg svaret i Språkteigen.

Og Sylfest Lomheim forklarar uttrykka Jernteppe og syndebukk!

Språkteigen, NRK P2, søndag 0930 og mandag 2330. Programleiar er Gøril Grov Sørdal.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Kven vinn dialektkampen?</itunes:subtitle>
      <enclosure url="http://podkast.nrk.no/fil/spraakteigen/nrk_spraakteigen_2009-0920-0930_38433.mp3?stat=1&amp;pks=38433" length="24308216" type="audio/mpeg" />
      <pubDate>Fri, 18 Sep 2009 12:00:00 GMT</pubDate>
      <guid isPermaLink="false">nrk.no-poddkast-447-38433-20.09.2009+09%3a30%3a00</guid>
      <itunes:author>NRK P2</itunes:author>
      <itunes:duration>00:25:19</itunes:duration>
      <itunes:keywords>NRK P2,Språkteigen</itunes:keywords>
    </item>
  </channel>
  <!--447-->
  <!--17.03.2010 23:31:56-->
  <!--0-->
</rss>