http://podkast.nrk.no/program/spraakteigen.rss Språket er overalt og det fornyar seg heile tida. Difor finst Språkteigen. Her kan du høyre om nye og gamle ord, ny forsking og rare språkfenomen. Programleiar er Gøril Grov Sørdal. Språket er overalt og det fornyar seg heile tida. Difor finst Språkteigen. Her kan du høyre om nye og gamle ord, ny forsking og rare språkfenomen. Programleiar er Gøril Grov Sørdal. Nye og gamle ord, forsking og rare språkfenomen no http://www.nrk.no/contentfile/file/1.6734612!img6734612.jpg http://www.nrk.no/programmer/sider/spraakteigen/ 300 300 http://www.nrk.no/programmer/sider/spraakteigen/ no NRK © 2009 NRK P2 NRK P2 teigen@nrk.no Ein av dei mest brukte lydane i normal tale er øøøh. Det blir så hyppig brukt at somme vil ha det inn i ordbøkene. Lydar som dette irriterer vettet av nokon, men språkteknolog Robert Eklund seier at øøøh kan fortelje oss mykje. 'Domine Jesu Christe!' Ved å bruke vokativ påkallar korsongarar frelsaren. Men er eit latinsk kasus i slekt med det norske 'folkens?' Språkvitar Helge Dyvik veit mykje både om ordet 'folkens' og om latinsk grammatikk. Skal me seie glupskare eller meir glupsk? Og kva har hunger med ordet glup å gjere? Sylfest Lomheim funderer som vanleg på underfundige spørsmål frå lyttarane. Ein av dei mest brukte lydane i normal tale er øøøh. Det blir så hyppig brukt at somme vil ha det inn i ordbøkene. Lydar som dette irriterer vettet av nokon, men språkteknolog Robert Eklund seier at øøøh kan fortelje oss mykje. 'Domine Jesu Christe!' Ved å bruke vokativ påkallar korsongarar frelsaren. Men er eit latinsk kasus i slekt med det norske 'folkens?' Språkvitar Helge Dyvik veit mykje både om ordet 'folkens' og om latinsk grammatikk. Skal me seie glupskare eller meir glupsk? Og kva har hunger med ordet glup å gjere? Sylfest Lomheim funderer som vanleg på underfundige spørsmål frå lyttarane. Øøøh, - på topp 10-lista Fri, 20 Nov 2009 14:00:00 GMT nrk.no-poddkast-447-41076-22.11.2009+09%3a30%3a00 NRK P2 00:26:14 NRK P2,Språkteigen - NRK si tid som språkleg førebilete er omme! Det meiner Finn-Erik Vinje, tidlegare språkkonsulent i Rikskringkastinga. - Språket i NRK er ikkje blitt dårlegare dei siste åra, svarar Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas. Denne veka tok NRK opp debatten internt, og Språkteigen var fluge på veggen. Ingerid Stenvold søkjer unntak frå regelen om at programleiarar i Dagsrevyen berre skal bruke bokmål og nynorsk. Språkreglane opnar for slike unntak, men kvifor ynskjer Stenvold å bruke dialekt? Kvifor seier me 'å rakke ned på'? Sylfest Lomheim sit klar med svaret. - NRK si tid som språkleg førebilete er omme! Det meiner Finn-Erik Vinje, tidlegare språkkonsulent i Rikskringkastinga. - Språket i NRK er ikkje blitt dårlegare dei siste åra, svarar Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas. Denne veka tok NRK opp debatten internt, og Språkteigen var fluge på veggen. Ingerid Stenvold søkjer unntak frå regelen om at programleiarar i Dagsrevyen berre skal bruke bokmål og nynorsk. Språkreglane opnar for slike unntak, men kvifor ynskjer Stenvold å bruke dialekt? Kvifor seier me 'å rakke ned på'? Sylfest Lomheim sit klar med svaret. Språket i NRK - er det godt nok? Fri, 13 Nov 2009 14:00:00 GMT nrk.no-poddkast-447-40865-15.11.2009+09%3a30%3a00 NRK P2 00:45:26 NRK P2,Språkteigen Kult, teit, digg og kjipt er hyppig brukte engelske lånord i Norge. Dei finst ikkje i Chile, der finn ein ord som Gordinator og Barbie. Kan lånorda me brukar fortelje noko om språket vårt? Har ulike språk ulike 'låne'-behov? Eli-Marie Danbolt Drange har samanlikna daglegtalen til norske og chilenske tenåringar. Pærer, bøker og kyr, her ser ein på orda at dei står i fleirtal. Men dette er inga universalløysing. I kinesisk heiter det tre stk bok. I Språkteigen søndag fortel professor Rolf Theil om måleorda som gjer meir enn å markere fleirtal. Dei viser òg korleis menneske brukar språket til å dele verda inn i ulike kategoriar. Kult, teit, digg og kjipt er hyppig brukte engelske lånord i Norge. Dei finst ikkje i Chile, der finn ein ord som Gordinator og Barbie. Kan lånorda me brukar fortelje noko om språket vårt? Har ulike språk ulike 'låne'-behov? Eli-Marie Danbolt Drange har samanlikna daglegtalen til norske og chilenske tenåringar. Pærer, bøker og kyr, her ser ein på orda at dei står i fleirtal. Men dette er inga universalløysing. I kinesisk heiter det tre stk bok. I Språkteigen søndag fortel professor Rolf Theil om måleorda som gjer meir enn å markere fleirtal. Dei viser òg korleis menneske brukar språket til å dele verda inn i ulike kategoriar. Kjip Gordinator Fri, 06 Nov 2009 14:00:00 GMT nrk.no-poddkast-447-40535-08.11.2009+09%3a30%3a00 NRK P2 00:26:41 NRK P2,Språkteigen Bakgrunnsstøy får den høgre hjernehalvdelen til å tolke språk, ei oppgåve språksenteret i venstre halvdel skal ta seg av. Forskar Sarah Dos Santos Sequeira fortel at hørselsvern òg er hjernevern. Er du tonemdøv? Ikkje alle høyrer forskjell på dei to norske tonema, språkvitar Helge Dyvik stiller med ein liten hugseregel. Professor Rolf Theil si liste over moderne norske lånord er kort. Orda speglar norsk natur, idrett og svik. Det heiter Sørlandet og Syden, ikkje Sydlandet og Søren. Men skal me seie Sør- eller Sydpolen? Og har orda sør og syd sams opphav? Sylfest Lomheim svarar lyttarane i Språkteigen søndag. Bakgrunnsstøy får den høgre hjernehalvdelen til å tolke språk, ei oppgåve språksenteret i venstre halvdel skal ta seg av. Forskar Sarah Dos Santos Sequeira fortel at hørselsvern òg er hjernevern. Er du tonemdøv? Ikkje alle høyrer forskjell på dei to norske tonema, språkvitar Helge Dyvik stiller med ein liten hugseregel. Professor Rolf Theil si liste over moderne norske lånord er kort. Orda speglar norsk natur, idrett og svik. Det heiter Sørlandet og Syden, ikkje Sydlandet og Søren. Men skal me seie Sør- eller Sydpolen? Og har orda sør og syd sams opphav? Sylfest Lomheim svarar lyttarane i Språkteigen søndag. Hugs hjernevern! Fri, 30 Oct 2009 14:00:00 GMT nrk.no-poddkast-447-40328-01.11.2009+09%3a30%3a00 NRK P2 00:26:28 NRK P2,Språkteigen Lenge før Språkråd og ordbøker eksisterte var kvar enkelt runekyndige herre over rettskrivinga. Høyr ein moderne runekyndig stave seg gjennom ei gravskrift typisk for vikingetida. Dei hadde rekna med 4-5 studentar. Dei håpa på litt fleire. I dag sit 15 studentar som tente lys når Kristel Zilmer fortel om runene sitt samliv med det latinske alfabetet. Det nye kurset ved Universitetet i Bergen er så populært at fleire studentar stiller sjølv om dei egentleg ikkje har tid. Kvifor seier trønderane at dei heiter 'for' noko? Språkforskaren som heiter for Tor Erik Jenstad forklarar. Alle veit kva det betyr å tenkje koffert, men historia bak uttrykket er ikkje like kjent. Sylfest Lomheim hentar fram att ein sexy symbolikk. Lenge før Språkråd og ordbøker eksisterte var kvar enkelt runekyndige herre over rettskrivinga. Høyr ein moderne runekyndig stave seg gjennom ei gravskrift typisk for vikingetida. Dei hadde rekna med 4-5 studentar. Dei håpa på litt fleire. I dag sit 15 studentar som tente lys når Kristel Zilmer fortel om runene sitt samliv med det latinske alfabetet. Det nye kurset ved Universitetet i Bergen er så populært at fleire studentar stiller sjølv om dei egentleg ikkje har tid. Kvifor seier trønderane at dei heiter 'for' noko? Språkforskaren som heiter for Tor Erik Jenstad forklarar. Alle veit kva det betyr å tenkje koffert, men historia bak uttrykket er ikkje like kjent. Sylfest Lomheim hentar fram att ein sexy symbolikk. Då alle var språkdirektørar Fri, 23 Oct 2009 14:00:00 GMT nrk.no-poddkast-447-40036-25.10.2009+09%3a30%3a00 NRK P2 00:26:48 NRK P2,Språkteigen - Når hadde mat noe med språk å gjøre? Rapparen Dannyboy frå Holmlia er lei av ordet kebabnorsk, han kallar språket sitt dialekt. Men kvalifiserer hans norske variant til dialektstatus? Språkforskar Bente Ailin Svendsen skimtar svaret i glaskula. På norsk heiter det veps, på engelsk heiter det wasp. Nokon seier kross, andre seier kors. Kvifor byter lydane somme tider plass? Språkvitar Helge Dyvik forklarar fenomenet metatese. Diblar du? Verbet 'å dible', som truleg er det ferskaste ordet her til lands blei kokt fram ved Elvebakken videregående skole i Oslo. Elevane Ingrid Myhr og Frida Hambro Angell fortel oss kvifor. Dei gamle romarane har mykje å svare for. Sylfest Lomheim fortel at dei har skulda for at me legg trykket på feil stad i navnet til filosofen Sokrates. - Når hadde mat noe med språk å gjøre? Rapparen Dannyboy frå Holmlia er lei av ordet kebabnorsk, han kallar språket sitt dialekt. Men kvalifiserer hans norske variant til dialektstatus? Språkforskar Bente Ailin Svendsen skimtar svaret i glaskula. På norsk heiter det veps, på engelsk heiter det wasp. Nokon seier kross, andre seier kors. Kvifor byter lydane somme tider plass? Språkvitar Helge Dyvik forklarar fenomenet metatese. Diblar du? Verbet 'å dible', som truleg er det ferskaste ordet her til lands blei kokt fram ved Elvebakken videregående skole i Oslo. Elevane Ingrid Myhr og Frida Hambro Angell fortel oss kvifor. Dei gamle romarane har mykje å svare for. Sylfest Lomheim fortel at dei har skulda for at me legg trykket på feil stad i navnet til filosofen Sokrates. Kebabnorsk eller dialekt? Fri, 16 Oct 2009 14:00:00 GMT nrk.no-poddkast-447-39743-18.10.2009+09%3a30%3a00 NRK P2 00:26:32 NRK P2,Språkteigen Kva kan gamle Naudegastir fortelje oss? Runesteinen frå Mandal har lege under lupa i over ei veke, professor James Knirk gir oss siste nytt frå fortida. Runealfabetet passa mykje betre til dei germanske språka enn det latinske alfabetet, og språkvitar Helge Dyvik meiner dei som skapte runene hadde god lingvistisk teft. Prikken over i'en er mykje yngre enn bokstaven den svevar over. Faktisk starta den si karriere som ein skrå liten strek. Skriftforskar Åslaug Ommundsen fortel kvifor den i det heile tatt dukka opp. Er lapskausen norsk? Kvifor fekk då ein lyttar kjeft av ei italiensk husmor då han samanlikna maten ho laga med lapskaus? Sylfest Lomheim har svaret. Kva kan gamle Naudegastir fortelje oss? Runesteinen frå Mandal har lege under lupa i over ei veke, professor James Knirk gir oss siste nytt frå fortida. Runealfabetet passa mykje betre til dei germanske språka enn det latinske alfabetet, og språkvitar Helge Dyvik meiner dei som skapte runene hadde god lingvistisk teft. Prikken over i'en er mykje yngre enn bokstaven den svevar over. Faktisk starta den si karriere som ein skrå liten strek. Skriftforskar Åslaug Ommundsen fortel kvifor den i det heile tatt dukka opp. Er lapskausen norsk? Kvifor fekk då ein lyttar kjeft av ei italiensk husmor då han samanlikna maten ho laga med lapskaus? Sylfest Lomheim har svaret. Om runer og lapskaus Fri, 09 Oct 2009 14:28:00 GMT nrk.no-poddkast-447-39352-11.10.2009+09%3a30%3a00 NRK P2 00:25:41 NRK P2,Språkteigen Meir enn kvar fjerde norske masterstudent blir undervist på engelsk. Universitetet i Oslo, det einaste norske universitetet utan eigen språkstrategi, tilbyr 491 emner og 40 masterprogram på engelsk. Tek universitet og høgskular sitt språklege ansvar på alvor? Kan ein ta vare på det norske språket samstundes som ein strekkjer seg etter verda? Språkteigen møter prorektor Inga Bostad ved UiO og fyrsteamanuensis ved NHH, Marita Kristiansen. Frode Grodås, Jan Åge Fjørtoft, Anne Holt og Bård Vegar Solhjell er alle blitt utskjelte som lingvistiske syndarar. Men er det fortent? I dansketida blei det sett på som eit svik mot nasjonen, men kvifor hissar me oss framleis opp når nokon knotar? Else Berit Molde har skrive masteroppgåve om haldningar til knot. Kva betyr 'dus' i sus og dus? Og kvifor er det negativt å bli uglesett? Sylfest Lomheim har svaret. Meir enn kvar fjerde norske masterstudent blir undervist på engelsk. Universitetet i Oslo, det einaste norske universitetet utan eigen språkstrategi, tilbyr 491 emner og 40 masterprogram på engelsk. Tek universitet og høgskular sitt språklege ansvar på alvor? Kan ein ta vare på det norske språket samstundes som ein strekkjer seg etter verda? Språkteigen møter prorektor Inga Bostad ved UiO og fyrsteamanuensis ved NHH, Marita Kristiansen. Frode Grodås, Jan Åge Fjørtoft, Anne Holt og Bård Vegar Solhjell er alle blitt utskjelte som lingvistiske syndarar. Men er det fortent? I dansketida blei det sett på som eit svik mot nasjonen, men kvifor hissar me oss framleis opp når nokon knotar? Else Berit Molde har skrive masteroppgåve om haldningar til knot. Kva betyr 'dus' i sus og dus? Og kvifor er det negativt å bli uglesett? Sylfest Lomheim har svaret. Ja takk rektor, begge deler! Fri, 02 Oct 2009 12:00:00 GMT nrk.no-poddkast-447-38973-04.10.2009+09%3a30%3a00 NRK P2 00:26:49 NRK P2,Språkteigen Samnorsken blei klubba i hjel i Odelstinget, likevel blir 50-årsjubileet behørig markert. Men er det noko å feire? Språkteigen møtte jubilantane, som sjølv meiner samnorsken er meir aktuell enn nokonsinne. Kan ein gjenopplive eit daudt språk? Eliezer Ben Yehuda såg ikkje dette som ei umogleg oppgåve, og sonen hans blei den fyrste hebraiske morsmålsbrukaren i moderne tid. Kjem det engelske ordet 'shit' av 'Ship high in transit'? Sylfest Lomheim har svaret. Samnorsken blei klubba i hjel i Odelstinget, likevel blir 50-årsjubileet behørig markert. Men er det noko å feire? Språkteigen møtte jubilantane, som sjølv meiner samnorsken er meir aktuell enn nokonsinne. Kan ein gjenopplive eit daudt språk? Eliezer Ben Yehuda såg ikkje dette som ei umogleg oppgåve, og sonen hans blei den fyrste hebraiske morsmålsbrukaren i moderne tid. Kjem det engelske ordet 'shit' av 'Ship high in transit'? Sylfest Lomheim har svaret. Kan ein gjenopplive eit daudt språk? Thu, 24 Sep 2009 14:15:00 GMT nrk.no-poddkast-447-38692-27.09.2009+09%3a30%3a00 NRK P2 00:26:05 NRK P2,Språkteigen Kva for ein dialekt 'vinn' når ein dialekt møter ein annan? Og kvifor byter nokon dialekt når dei flyttar medan andre ikkje gjer det? Desse spørsmåla har forskarar og sjetteklassingar i Bergen kasta seg over, og resultatet legg dei fram under Forskningsdagane no i september. I Språkteigen søndag møter du stipendiat Ann-Kristin Molde ved UiB, og elevar frå klasse 6B ved Slettebakken skole. To lyttarar har kjøpt ei tomt i skogen, og vurderer å døype sin nye heim 'Sellanrå'. Men kva betyr stadnavnet frå Markens Grøde? Høyr navnegranskar Inge Særheim tolke Knut Hamsun! Veit du kvar utropsteiknet kjem frå? Kvar trur du behovet for å rope ut òg på papiret dukka opp? Skriftgranskar Åslaug Ommundsen gir deg svaret i Språkteigen. Og Sylfest Lomheim forklarar uttrykka Jernteppe og syndebukk! Språkteigen, NRK P2, søndag 0930 og mandag 2330. Programleiar er Gøril Grov Sørdal. Kva for ein dialekt 'vinn' når ein dialekt møter ein annan? Og kvifor byter nokon dialekt når dei flyttar medan andre ikkje gjer det? Desse spørsmåla har forskarar og sjetteklassingar i Bergen kasta seg over, og resultatet legg dei fram under Forskningsdagane no i september. I Språkteigen søndag møter du stipendiat Ann-Kristin Molde ved UiB, og elevar frå klasse 6B ved Slettebakken skole. To lyttarar har kjøpt ei tomt i skogen, og vurderer å døype sin nye heim 'Sellanrå'. Men kva betyr stadnavnet frå Markens Grøde? Høyr navnegranskar Inge Særheim tolke Knut Hamsun! Veit du kvar utropsteiknet kjem frå? Kvar trur du behovet for å rope ut òg på papiret dukka opp? Skriftgranskar Åslaug Ommundsen gir deg svaret i Språkteigen. Og Sylfest Lomheim forklarar uttrykka Jernteppe og syndebukk! Språkteigen, NRK P2, søndag 0930 og mandag 2330. Programleiar er Gøril Grov Sørdal. Kven vinn dialektkampen? Fri, 18 Sep 2009 12:00:00 GMT nrk.no-poddkast-447-38433-20.09.2009+09%3a30%3a00 NRK P2 00:25:19 NRK P2,Språkteigen 'Den gode kommunen legg til rette for innbyggjarane sine gjennom aktivt samspel og samarbeid!' Dette skriv Sp i sitt partiprogram, men kan politikarar frå andre parti seie seg ueinig utan å virke uforstandige? Tomme setningar og rundt språk forvirrar veljarane! Det seier professor Anders Johansen, som ikkje er nådig i sin dom over det norske politikarspråket. Kvifor seier me nordmenn Syden som om det er eit bestemt land? Fortener olja i Nordsjøen bestemt form? Og kvifor heiter det ikkje ein land og ein samfunn? Eit djupdykk i ASK, Norsk Andrespråkskorpus, viser masterstudentane Silje Ragnhildstveit og Marte Nordanger at det norske språket er både kaotisk og underleg for utlendingar. Kvifor heiter det 'å elde finsk'? Og kva kjem uttrykket 'plankekøyring' av? Høyr Sylfest Lomheim svare. 'Den gode kommunen legg til rette for innbyggjarane sine gjennom aktivt samspel og samarbeid!' Dette skriv Sp i sitt partiprogram, men kan politikarar frå andre parti seie seg ueinig utan å virke uforstandige? Tomme setningar og rundt språk forvirrar veljarane! Det seier professor Anders Johansen, som ikkje er nådig i sin dom over det norske politikarspråket. Kvifor seier me nordmenn Syden som om det er eit bestemt land? Fortener olja i Nordsjøen bestemt form? Og kvifor heiter det ikkje ein land og ein samfunn? Eit djupdykk i ASK, Norsk Andrespråkskorpus, viser masterstudentane Silje Ragnhildstveit og Marte Nordanger at det norske språket er både kaotisk og underleg for utlendingar. Kvifor heiter det 'å elde finsk'? Og kva kjem uttrykket 'plankekøyring' av? Høyr Sylfest Lomheim svare. Om politikarspråk og om norsk i utanlandske øyre. Fri, 11 Sep 2009 12:45:00 GMT nrk.no-poddkast-447-38073-13.09.2009+09%3a30%3a00 NRK P2 00:26:39 NRK P2,Språkteigen Her heime gjer me det utan å tenkje oss om, men seier du ja! eller nei! på innpust i Italia vil du hauste bekymra blikk. Kvifor gispar du? spør dei. Skvatt du? Typisk norsk, svarar du kanskje. Typisk svensk, seier söta bror. Tvert imot, ingressiv tale er eit globalt fenomen, seier språkteknolog Robert Eklund. Korleis er det å lære seg norsk som andrespråk om hverken verb eller substantiv blir bøygde i morsmålet ditt? Og tek lærarane omsyn til dette når dei lærer innvandrar norsk? I prosjektet Askeladden ved Universitetet i Bergen undersøkjer forskarar korleis morsmålet virkar inn på læreprosessen. I Språkteigen 6. september møter du prosjektleiar Kari Tenfjord. Har du forresten tenkt på at alle fingrane utanom tommelen har beskrivande navn? Sylfest Lomheim ser nærare på navnet til denne nyttige karen. Språkteigen går på lufta på P2 kvar søndag klokka 0930 og kvar mandag klokka 2330. Programleiar er Gøril Grov Sørdal. Her heime gjer me det utan å tenkje oss om, men seier du ja! eller nei! på innpust i Italia vil du hauste bekymra blikk. Kvifor gispar du? spør dei. Skvatt du? Typisk norsk, svarar du kanskje. Typisk svensk, seier söta bror. Tvert imot, ingressiv tale er eit globalt fenomen, seier språkteknolog Robert Eklund. Korleis er det å lære seg norsk som andrespråk om hverken verb eller substantiv blir bøygde i morsmålet ditt? Og tek lærarane omsyn til dette når dei lærer innvandrar norsk? I prosjektet Askeladden ved Universitetet i Bergen undersøkjer forskarar korleis morsmålet virkar inn på læreprosessen. I Språkteigen 6. september møter du prosjektleiar Kari Tenfjord. Har du forresten tenkt på at alle fingrane utanom tommelen har beskrivande navn? Sylfest Lomheim ser nærare på navnet til denne nyttige karen. Språkteigen går på lufta på P2 kvar søndag klokka 0930 og kvar mandag klokka 2330. Programleiar er Gøril Grov Sørdal. Språkteigen 06.09.2009 Sun, 06 Sep 2009 09:30:00 GMT nrk.no-poddkast-447-37764-06.09.2009+09%3a30%3a00 NRK P2 00:26:18 NRK P2,Språkteigen Ville du sagt blåmusling i staden for blåskjell om ekspertane ba deg om det? Det korrekte er ikkje alltid det beste når norske dyre- og planteartar skal få nye navn. I Språkteigen søndag fortel prosjektleiar Ingrid Salvesen og komitéleiar Per Ole Syvertsen om språknøttene som dukka opp under arbeidet med den nye Artsnavnebasen. Den muslimske fasten Ramadan og ein feit engelsk frukost har faktisk noko til felles, i alle fall språkleg. Begrep som Ramadan, Id og muslim er kjende for dei fleste av oss, men kva ligg bakom orda? Det veit Pernille Myrvold som underviser i arabisk ved Universitetet i Bergen. Sylfest Lomheim får ei utfordring: Klarar han å finne eit norsk ord for underdog? Ville du sagt blåmusling i staden for blåskjell om ekspertane ba deg om det? Det korrekte er ikkje alltid det beste når norske dyre- og planteartar skal få nye navn. I Språkteigen søndag fortel prosjektleiar Ingrid Salvesen og komitéleiar Per Ole Syvertsen om språknøttene som dukka opp under arbeidet med den nye Artsnavnebasen. Den muslimske fasten Ramadan og ein feit engelsk frukost har faktisk noko til felles, i alle fall språkleg. Begrep som Ramadan, Id og muslim er kjende for dei fleste av oss, men kva ligg bakom orda? Det veit Pernille Myrvold som underviser i arabisk ved Universitetet i Bergen. Sylfest Lomheim får ei utfordring: Klarar han å finne eit norsk ord for underdog? Nye artsnavn, Ramadan og Underdog Sun, 30 Aug 2009 09:30:00 GMT nrk.no-poddkast-447-37465-30.08.2009+09%3a30%3a00 NRK P2 00:26:18 NRK P2,Språkteigen Utlendinger får nå hjelp til å forstå mer av norske dialekter. Fem språkforskere ved NTNU har gitt ut boka "An introduction to norwegian dialects", en introduksjon til norske dialekter. Her kan man lære om de grammatiske hovedtrekkene i dialektene som snakkes i Tromsø, Sandnessjøen, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Tanken er at boka skal tas i bruk i norskundervisninga for utlendinger på et tidlig stadium. Språk endrer seg gjennom "flertallets tyrrani". De lydene og bøyningsmønstrene som brukes oftest i språket, har en tendens til å trekke til seg ord som uttales og bøyes på andre måter. Denne teorien har Nina Gram Garmann brukt i sin doktoravhandling om kvantitetsskiftet i mellomnorsk, det vil si da det norrøne systemet med korte, lange og overlange stavinger i ord forsvant. Gram Garmann har studert dialekten i Nordgudbrandsdalen, og her har de tatt vare på noe av det gamle kvantitetssystemet. Hvor kommer ordet 'hav' fra? Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra Språkteigens lyttere. Programleder er Randi Lillealtern. Utlendinger får nå hjelp til å forstå mer av norske dialekter. Fem språkforskere ved NTNU har gitt ut boka "An introduction to norwegian dialects", en introduksjon til norske dialekter. Her kan man lære om de grammatiske hovedtrekkene i dialektene som snakkes i Tromsø, Sandnessjøen, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Tanken er at boka skal tas i bruk i norskundervisninga for utlendinger på et tidlig stadium. Språk endrer seg gjennom "flertallets tyrrani". De lydene og bøyningsmønstrene som brukes oftest i språket, har en tendens til å trekke til seg ord som uttales og bøyes på andre måter. Denne teorien har Nina Gram Garmann brukt i sin doktoravhandling om kvantitetsskiftet i mellomnorsk, det vil si da det norrøne systemet med korte, lange og overlange stavinger i ord forsvant. Gram Garmann har studert dialekten i Nordgudbrandsdalen, og her har de tatt vare på noe av det gamle kvantitetssystemet. Hvor kommer ordet 'hav' fra? Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra Språkteigens lyttere. Programleder er Randi Lillealtern. Lærer utlendinger om fesk og hoinn Fri, 21 Aug 2009 14:00:00 GMT nrk.no-poddkast-447-35755-23.08.2009+09%3a30%3a00 NRK P2 00:25:33 NRK P2,Språkteigen Det er ikke alltid like lett å vite hvilke ord som hører sammen i faste uttrykk. Går det an å si "ta selvmord", eller må man si "begå selvmord"? Nå får vi hjelp, alle vi som lurer. Ei gruppe forskere ved Universitetet i Oslo er i gang med å lage en fraseologisk ordbok. Dette skal bli ei elektronisk ordbok hvor man kan søke på hovedordet, for eksempel "beslutning", og så får man opp hvilke ord som hører sammen med det. Språk skaper folk! Det mener forfatter Anne B. Ragde. I et kåseri fra 1995, forteller hun hvordan hennes måte å se på verden på forandrer seg når hun skifter fra trønderdialekt til hardangermål. Er det lov å skrive Norge på nynorsk? Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra Språkteigens lyttere. Programleder er Randi Lillealtern. Det er ikke alltid like lett å vite hvilke ord som hører sammen i faste uttrykk. Går det an å si "ta selvmord", eller må man si "begå selvmord"? Nå får vi hjelp, alle vi som lurer. Ei gruppe forskere ved Universitetet i Oslo er i gang med å lage en fraseologisk ordbok. Dette skal bli ei elektronisk ordbok hvor man kan søke på hovedordet, for eksempel "beslutning", og så får man opp hvilke ord som hører sammen med det. Språk skaper folk! Det mener forfatter Anne B. Ragde. I et kåseri fra 1995, forteller hun hvordan hennes måte å se på verden på forandrer seg når hun skifter fra trønderdialekt til hardangermål. Er det lov å skrive Norge på nynorsk? Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra Språkteigens lyttere. Programleder er Randi Lillealtern. Kan man gjøre en beslutning? Fri, 14 Aug 2009 14:00:00 GMT nrk.no-poddkast-447-35754-16.08.2009+09%3a30%3a00 NRK P2 00:25:29 NRK P2,Språkteigen Da den irske forfatteren Gorge Bernard Shaw døde, etterlot han seg et fond som skulle brukes på å lage et helt nytt fonemisk alfabet for det engelske språket. Shaw mente den engelske skrivemåten var håpløs fordi den ligger alt for langt unna talespråket. For eksempel kunne man like gjerne skrive "ghoti and chips" som "fish and chips", mente han. Men hva skjedde med pengene forfatteren testamenterte bort? Det vet språkforsker Arne Kjell Foldvik. Hypofysen har ikke noe folkelig synonym i europeiske språk. Alle bruker faguttrykket som har sitt opphav i gresk. Bortsett fra ett bittelite språk, som blir snakka i et hvalfangstsamfunn på nordkysten av Tyskland. Det forteller språkforsker Tor Erik Jenstad. Ordet 'logistikk' har gått fra å være en matematisk term til å bli et velbrukt hverdagsord. Sylfest Lomheim gir svar på lytterspørsmål. Programleder er Randi Lillealtern. Da den irske forfatteren Gorge Bernard Shaw døde, etterlot han seg et fond som skulle brukes på å lage et helt nytt fonemisk alfabet for det engelske språket. Shaw mente den engelske skrivemåten var håpløs fordi den ligger alt for langt unna talespråket. For eksempel kunne man like gjerne skrive "ghoti and chips" som "fish and chips", mente han. Men hva skjedde med pengene forfatteren testamenterte bort? Det vet språkforsker Arne Kjell Foldvik. Hypofysen har ikke noe folkelig synonym i europeiske språk. Alle bruker faguttrykket som har sitt opphav i gresk. Bortsett fra ett bittelite språk, som blir snakka i et hvalfangstsamfunn på nordkysten av Tyskland. Det forteller språkforsker Tor Erik Jenstad. Ordet 'logistikk' har gått fra å være en matematisk term til å bli et velbrukt hverdagsord. Sylfest Lomheim gir svar på lytterspørsmål. Programleder er Randi Lillealtern. Ghoti and chips Fri, 07 Aug 2009 14:00:00 GMT nrk.no-poddkast-447-35753-09.08.2009+09%3a30%3a00 NRK P2 00:26:22 NRK P2,Språkteigen 'Konung skaut madr'. Dette er gammelnorsk og betyr 'Mannen skøyt Kongen'. På grunn av det norrøne kasussystemet betydde det lite hvilken rekkefølge ordene stod i setninga. Men i dag er kasussystemet bort og rekkefølgen på ordene i setninga er helt avgjørende for betydninga. Språkforsker Åse Wetår forteller når og hvordan det norrøne kasussystemet brøt sammen. 'Beck', 'dale' og 'gate'. I Yorkshire-dialekten i England betyr dette 'bekk', 'dal' og 'gate'. De norske vikingene påvirka språket i området rundt gamle Jorvik kraftig, og enda i dag hører man rester av den norske påvirkninga i dialekten som snakkes i området. Hva er forskjellen på islam og islamisme? Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra Språkteigens lyttere. Programleder er Randi Lillealtern. 'Konung skaut madr'. Dette er gammelnorsk og betyr 'Mannen skøyt Kongen'. På grunn av det norrøne kasussystemet betydde det lite hvilken rekkefølge ordene stod i setninga. Men i dag er kasussystemet bort og rekkefølgen på ordene i setninga er helt avgjørende for betydninga. Språkforsker Åse Wetår forteller når og hvordan det norrøne kasussystemet brøt sammen. 'Beck', 'dale' og 'gate'. I Yorkshire-dialekten i England betyr dette 'bekk', 'dal' og 'gate'. De norske vikingene påvirka språket i området rundt gamle Jorvik kraftig, og enda i dag hører man rester av den norske påvirkninga i dialekten som snakkes i området. Hva er forskjellen på islam og islamisme? Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra Språkteigens lyttere. Programleder er Randi Lillealtern. Hvorfor forsvant kasusene? Fri, 31 Jul 2009 14:00:00 GMT nrk.no-poddkast-447-35746-02.08.2009+09%3a30%3a00 NRK P2 00:26:21 NRK P2,Språkteigen Dativ finnes fremdeles i en del norske dialekter, men den gamle kasusforma har lenge stått med en fot i graven. I skriftspråket finnes forma kun i faste uttrykk som 'i live'. Språkforsker Tor Erik Jenstad forteller hvordan det står til med dativen i norsk. Norske vikinger og engelskmennene forstod hverandres språk da vikingene kom til de britiske øyer for tusen år sida. Gammelnorsk og gammelengelsk var så likt at de kunne snakke sine egne morsmål med hverandre. Hvor kommer ordet 'nerd' fra? Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra Språkteigens lyttere. Programleder er Randi Lillealtern. Dativ finnes fremdeles i en del norske dialekter, men den gamle kasusforma har lenge stått med en fot i graven. I skriftspråket finnes forma kun i faste uttrykk som 'i live'. Språkforsker Tor Erik Jenstad forteller hvordan det står til med dativen i norsk. Norske vikinger og engelskmennene forstod hverandres språk da vikingene kom til de britiske øyer for tusen år sida. Gammelnorsk og gammelengelsk var så likt at de kunne snakke sine egne morsmål med hverandre. Hvor kommer ordet 'nerd' fra? Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra Språkteigens lyttere. Programleder er Randi Lillealtern. Fremdeles 'i live' Fri, 24 Jul 2009 14:00:00 GMT nrk.no-poddkast-447-35748-26.07.2009+09%3a30%3a00 NRK P2 00:26:31 NRK P2,Språkteigen Denne setninga er en klisje. Alle vet at det betyr: "Vil du bli med opp og ha sex". Likevel fortsetter folk å bruke den. Hvorfor i all verden? Den amerikanske psykologen og språkforskeren Steven Pinker har svaret. Vi gjør det for å slippe å tape ansikt overfor den vi snakker med. Dongery, automat og kajal - norsk har mange ord som er lånt inn fra indisk, forteller språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld. Hva har man plikt til å gjøre når man har påseplikt? Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra Språkteigens lyttere. Programleder er Randi Lillealtern. Denne setninga er en klisje. Alle vet at det betyr: "Vil du bli med opp og ha sex". Likevel fortsetter folk å bruke den. Hvorfor i all verden? Den amerikanske psykologen og språkforskeren Steven Pinker har svaret. Vi gjør det for å slippe å tape ansikt overfor den vi snakker med. Dongery, automat og kajal - norsk har mange ord som er lånt inn fra indisk, forteller språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld. Hva har man plikt til å gjøre når man har påseplikt? Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra Språkteigens lyttere. Programleder er Randi Lillealtern. Vil du bli med opp på en kopp te? Fri, 17 Jul 2009 14:00:00 GMT nrk.no-poddkast-447-35743-19.07.2009+09%3a30%3a00 NRK P2 00:26:26 NRK P2,Språkteigen Språkforskere elsker hip hop! Hip hop'ere over hele verden ræpper om seg sjøl og om det de opplever i hverdagen sin, og flere og flere gjør det på sitt eget morsmål, mange til og med på sin egen dialekt. Dermed blir hip hopen et vindu språkforskere kan titte inn gjennom for å få bedre oversikt over språket de unge snakker. Og språket de unge snakker sier mye on hvordan språket utvikler seg. Mange av oss føler en fysisk trang til å banne når vi sparker tåa hardt inn i bordbeinet. Og det er faktisk noe vi ikke kan noe for! Den amerikanske psykologen og språkforskeren Steven Pinker, mener dette er en refleks som vi har arva av andre pattedyr. Det kan sammenliknes med klynkinga til en hund når den blir tråkka på halen. Hva er opprinnelsen til ordet ydmyk? Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra Språkteigens lyttere. Programleder er Randi Lillealtern. Språkforskere elsker hip hop! Hip hop'ere over hele verden ræpper om seg sjøl og om det de opplever i hverdagen sin, og flere og flere gjør det på sitt eget morsmål, mange til og med på sin egen dialekt. Dermed blir hip hopen et vindu språkforskere kan titte inn gjennom for å få bedre oversikt over språket de unge snakker. Og språket de unge snakker sier mye on hvordan språket utvikler seg. Mange av oss føler en fysisk trang til å banne når vi sparker tåa hardt inn i bordbeinet. Og det er faktisk noe vi ikke kan noe for! Den amerikanske psykologen og språkforskeren Steven Pinker, mener dette er en refleks som vi har arva av andre pattedyr. Det kan sammenliknes med klynkinga til en hund når den blir tråkka på halen. Hva er opprinnelsen til ordet ydmyk? Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra Språkteigens lyttere. Programleder er Randi Lillealtern. Hip hop-lingvistene Fri, 10 Jul 2009 14:00:00 GMT nrk.no-poddkast-447-35752-12.07.2009+09%3a30%3a00 NRK P2 00:25:59 NRK P2,Språkteigen Barn er født med en unik språkevne - et språkinstinkt. Dette er utgangspunktet for forskninga til en rekke språkforskere over hele verden, og en av deres fremste talsmenn er den amerikanske psykologiprofessoren Steven Pinker. Språkteigen traff Pinker da han ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Tromsø i 2008. I dette programmet forteller han hvorfor han mener evnen til å snakke er et instinkt hos mennesket. Hva betyr etternavnet Sveen? Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra Språkteigens lyttere. Barn er født med en unik språkevne - et språkinstinkt. Dette er utgangspunktet for forskninga til en rekke språkforskere over hele verden, og en av deres fremste talsmenn er den amerikanske psykologiprofessoren Steven Pinker. Språkteigen traff Pinker da han ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Tromsø i 2008. I dette programmet forteller han hvorfor han mener evnen til å snakke er et instinkt hos mennesket. Hva betyr etternavnet Sveen? Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra Språkteigens lyttere. 3 år og språkgeni Fri, 03 Jul 2009 14:00:00 GMT nrk.no-poddkast-447-35741-05.07.2009+09%3a30%3a00 NRK P2 00:26:27 NRK P2,Språkteigen Hva vil det si å snakke norsk med aksent? Å snakke med aksent er et folkelig begrep, og de fleste forbinder det med tonefallet - altså hvordan språklyder blir uttalt. Språkforsker Jan Hognestad forteller hvilke lyder som er vanskelige for folk som ikke har norsk som morsmål. Skarg, Glått og Njuk er alle stedsnavn i Setesdal. Når et stedsnavn står i ubestemt form, er det ofte et tegn på at det er svært gammelt, forteller navnegransker Inge Særheim. Er det best å være velrenommert, eller holder det å være renommert? Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra Språkteigens lyttere. Programleder er Randi Lillealtern. Hva vil det si å snakke norsk med aksent? Å snakke med aksent er et folkelig begrep, og de fleste forbinder det med tonefallet - altså hvordan språklyder blir uttalt. Språkforsker Jan Hognestad forteller hvilke lyder som er vanskelige for folk som ikke har norsk som morsmål. Skarg, Glått og Njuk er alle stedsnavn i Setesdal. Når et stedsnavn står i ubestemt form, er det ofte et tegn på at det er svært gammelt, forteller navnegransker Inge Særheim. Er det best å være velrenommert, eller holder det å være renommert? Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra Språkteigens lyttere. Programleder er Randi Lillealtern. Tonefallet avslører aksenten Fri, 26 Jun 2009 14:00:00 GMT nrk.no-poddkast-447-35448-28.06.2009+09%3a30%3a00 NRK P2 00:26:11 NRK P2,Språkteigen - De fleste måtte nok bedt om en oversettelse hvis de fikk tilbud om en "sjokoladefondant med pistasie-bavaroise og bringebærconfit" på restaurant. Men slike beskrivelser er helt vanlige i norske menyer. Nå har mesterkokk Harald Osa og en gjeng andre nordiske kokker satt i gang et prosjekt for å finne gode nordiske ord for å beskrive nordisk mat. - Pleier du å rope 'YES' hvis du blir bedt på date? Det norske språket er fullt av ord fra andre språk. Men hvor mye lånord bruker vi egentlig når vi snakker? Ann Helen Lea har underøkt dette i arbeidet med sin masteroppgave, og resultatet var overraskende. - Er du, eller har du, kjerring? Eller kunne du aldri tenke deg å kalle noen for det? Sylfest Lomheim forklarer hvor betegnelsen 'kjerring' kommer fra. Programleder er Randi Lillealtern. - De fleste måtte nok bedt om en oversettelse hvis de fikk tilbud om en "sjokoladefondant med pistasie-bavaroise og bringebærconfit" på restaurant. Men slike beskrivelser er helt vanlige i norske menyer. Nå har mesterkokk Harald Osa og en gjeng andre nordiske kokker satt i gang et prosjekt for å finne gode nordiske ord for å beskrive nordisk mat. - Pleier du å rope 'YES' hvis du blir bedt på date? Det norske språket er fullt av ord fra andre språk. Men hvor mye lånord bruker vi egentlig når vi snakker? Ann Helen Lea har underøkt dette i arbeidet med sin masteroppgave, og resultatet var overraskende. - Er du, eller har du, kjerring? Eller kunne du aldri tenke deg å kalle noen for det? Sylfest Lomheim forklarer hvor betegnelsen 'kjerring' kommer fra. Programleder er Randi Lillealtern. Heller grytekokt enn braissert Fri, 19 Jun 2009 14:00:00 GMT nrk.no-poddkast-447-35166-21.06.2009+09%3a30%3a00 NRK P2 00:26:11 NRK P2,Språkteigen - Norsk grammatikk er kanskje ikke som vi har trodd. Hittil har norsk blitt definert som et V2-språk. Det vil si at verbet alltid må komme på andreplass i fortellende hovedsetninger. Men nå har språkforskere Kristin Melum Eide og Hilde Sollid funnet ut at denne V2-merkelappen passer ganske dårlig på norsk. - "Sproget er noe levende som skal utvikle seg". Det sa Åse Lund, fast lytter av Språkrøret - Språkteigens forgjenger - i 1984. Hun var da 80 år gammel. Språkteigen har gravd i radioarkivet denne uka. - Hva har programmet 'Tabliod' med tabletter å gjøre? Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra Språkteigens lyttere. Programleder er Randi Lillealtern. - Norsk grammatikk er kanskje ikke som vi har trodd. Hittil har norsk blitt definert som et V2-språk. Det vil si at verbet alltid må komme på andreplass i fortellende hovedsetninger. Men nå har språkforskere Kristin Melum Eide og Hilde Sollid funnet ut at denne V2-merkelappen passer ganske dårlig på norsk. - "Sproget er noe levende som skal utvikle seg". Det sa Åse Lund, fast lytter av Språkrøret - Språkteigens forgjenger - i 1984. Hun var da 80 år gammel. Språkteigen har gravd i radioarkivet denne uka. - Hva har programmet 'Tabliod' med tabletter å gjøre? Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra Språkteigens lyttere. Programleder er Randi Lillealtern. Norsk må bytte bås Fri, 12 Jun 2009 15:23:00 GMT nrk.no-poddkast-447-34913-14.06.2009+09%3a30%3a00 NRK P2 00:26:36 NRK P2,Språkteigen - LOL, IMO og VP. Dette er vanlige forkortelser som de fleste aktive chattere kjenner til. Men denne typen forkortelser er ikke noe dagens unge skribenter har funnet på. Studenter i middelalderen og steinhuggerne i det gamle Rom gjorde akkurat det samme, forteller Aidan Conti ved Senter for middelalderstudier i Bergen. - Hvordan skal man vite om det heter i et sted eller på et sted? Det er det faktisk umulig å si. Den eneste regelen som finnes er at de gamle har rett, sier navneforsker Inge Særheim. - Hvordan henger ordet gjær sammen med Jostedalsbreen? Det er utrolig hva som henger sammen i språket. Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra Språkteigens lyttere. Programleder er Randi Lillealtern. - LOL, IMO og VP. Dette er vanlige forkortelser som de fleste aktive chattere kjenner til. Men denne typen forkortelser er ikke noe dagens unge skribenter har funnet på. Studenter i middelalderen og steinhuggerne i det gamle Rom gjorde akkurat det samme, forteller Aidan Conti ved Senter for middelalderstudier i Bergen. - Hvordan skal man vite om det heter i et sted eller på et sted? Det er det faktisk umulig å si. Den eneste regelen som finnes er at de gamle har rett, sier navneforsker Inge Særheim. - Hvordan henger ordet gjær sammen med Jostedalsbreen? Det er utrolig hva som henger sammen i språket. Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra Språkteigens lyttere. Programleder er Randi Lillealtern. Romerne brukte SMS-språk Fri, 05 Jun 2009 14:00:00 GMT nrk.no-poddkast-447-34476-07.06.2009+09%3a30%3a00 NRK P2 00:26:06 NRK P2,Språkteigen Uttrykket 'i forhold til' erstatter oftere og oftere preposisjoner som for eksempel for, på og med. Hva er dette for et fenomen, og hvorfor skjer det? Språkkonstabel Per Egil Hegge kaller det forholdismer og synes det hele er en styggedom. Språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld er ikke riktig så streng. Klikkelyder kan ha vært det første språket menneskene kommuniserte med hverandre på. Det tror språkforsker ved Universitetet i Oslo, Rolf Theil. De fleste forbinder klikkelyder med Khoisan-språkene i det sørlige Afrika, men vi bruker faktisk ganske mange slike lyder i norsk også. Er det egentlig noen betydningsforskjell mellom verbene 'bli' og 'verte'? Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra Språkteigens lyttere. Programleder er Randi Lillealtern. Uttrykket 'i forhold til' erstatter oftere og oftere preposisjoner som for eksempel for, på og med. Hva er dette for et fenomen, og hvorfor skjer det? Språkkonstabel Per Egil Hegge kaller det forholdismer og synes det hele er en styggedom. Språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld er ikke riktig så streng. Klikkelyder kan ha vært det første språket menneskene kommuniserte med hverandre på. Det tror språkforsker ved Universitetet i Oslo, Rolf Theil. De fleste forbinder klikkelyder med Khoisan-språkene i det sørlige Afrika, men vi bruker faktisk ganske mange slike lyder i norsk også. Er det egentlig noen betydningsforskjell mellom verbene 'bli' og 'verte'? Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra Språkteigens lyttere. Programleder er Randi Lillealtern. - God plassering i forhold til lysforhold Fri, 29 May 2009 14:00:00 GMT nrk.no-poddkast-447-34189-31.05.2009+09%3a30%3a00 NRK P2 00:25:19 NRK P2,Språkteigen - Vi er inne i de vage formuleringers tidsalder. Det mener Margrethe Kvarenes i Språkrådet som jobber med å hjelpe statlige bedrifter med å skrive enklere og mer forståelig. Hun observerer at kansellispråket er på vei ut, men at vi i stedet har vi fått lange, innvikla setninger med moteord som fokus, perspektiv og 'i forhold til'. - Hamarøykuken, Kuntegrunnen, Pattene og Eistene. Dette er navn på steder langs vår langstrakte kyst. Det er fristende å tenke at det er fiskere med sans for griseprat som har kommet opp med slike stedsnavn. Navnegransker Inge Særheim svarer på spørsmål fra lytterne om stedsnavn - Hva har ordet 'stas' med ordet 'stasjon' å gjøre? Sylfest Lomheim har svaret. Programleder er Randi Lillealtern. - Vi er inne i de vage formuleringers tidsalder. Det mener Margrethe Kvarenes i Språkrådet som jobber med å hjelpe statlige bedrifter med å skrive enklere og mer forståelig. Hun observerer at kansellispråket er på vei ut, men at vi i stedet har vi fått lange, innvikla setninger med moteord som fokus, perspektiv og 'i forhold til'. - Hamarøykuken, Kuntegrunnen, Pattene og Eistene. Dette er navn på steder langs vår langstrakte kyst. Det er fristende å tenke at det er fiskere med sans for griseprat som har kommet opp med slike stedsnavn. Navnegransker Inge Særheim svarer på spørsmål fra lytterne om stedsnavn - Hva har ordet 'stas' med ordet 'stasjon' å gjøre? Sylfest Lomheim har svaret. Programleder er Randi Lillealtern. Alt for mye bla, bla, bla Fri, 22 May 2009 14:00:00 GMT nrk.no-poddkast-447-33871-24.05.2009+09%3a30%3a00 NRK P2 00:26:40 NRK P2,Språkteigen