http://podkast.nrk.no/program/spraakteigen.rss Språket er overalt og fornyer seg hele tiden. Derfor finnes Språkteigen. Her kan du høre om nye ord og gamle ord, ny forskning og rare språkfenomener. Programleder er Ann Jones. Språket er overalt og fornyer seg hele tiden. Derfor finnes Språkteigen. Her kan du høre om nye ord og gamle ord, ny forskning og rare språkfenomener. Programleder er Ann Jones. Nye og gamle ord, forsking og rare språkfenomen no http://www.nrk.no/contentfile/file/1.6454229.1233159284!img6454229.jpg http://www.nrk.no/programmer/sider/spraakteigen/ 300 300 http://www.nrk.no/programmer/sider/spraakteigen/ no NRK © 2012 NRK P2 NRK P2 teigen@nrk.no Forfatter Frode Grytten skriver en liten twitterhistorie hver dag. -Målet er å få teksten til å eksplodere, sier han. - Jeg vil at 140 tegn skal oppleves som 140.000 tegn. Henning Fjørtoft ved NTNU utdanner norsklærere. Han mener elevene bør få produsere tekster på Twitter i norsktimene. -Gjennom å tvitre får de prøvd ut språket på nye måter, sier Fjørtoft. Heter det forresten å tvitre? Eller å kvitre? I disse dager vurderer Språkrådet norske twitterord. -Det vanskeligste blir å finne et alternativ til ordet hashtag, sier Marianne Aasgaard. I lytterspalten forklarer Sylfest Lomheim blant annet uttrykket "trøkk seksten". Programleder er Ann Jones. Forfatter Frode Grytten skriver en liten twitterhistorie hver dag. -Målet er å få teksten til å eksplodere, sier han. - Jeg vil at 140 tegn skal oppleves som 140.000 tegn. Henning Fjørtoft ved NTNU utdanner norsklærere. Han mener elevene bør få produsere tekster på Twitter i norsktimene. -Gjennom å tvitre får de prøvd ut språket på nye måter, sier Fjørtoft. Heter det forresten å tvitre? Eller å kvitre? I disse dager vurderer Språkrådet norske twitterord. -Det vanskeligste blir å finne et alternativ til ordet hashtag, sier Marianne Aasgaard. I lytterspalten forklarer Sylfest Lomheim blant annet uttrykket "trøkk seksten". Programleder er Ann Jones. Når teksten eksploderer Fri, 03 Feb 2012 13:45:00 GMT nrk.no-poddkast-447-66272-03.02.2012+13%3a45%3a00 NRK P2 00:27:13 NRK P2,Språkteigen Podkast: Altadialekten er i endring og nærmer seg nordnorske bymål. Det er konklusjonen i mastergradsoppgaven til Monica Simonsen Sætermo. I prosjektet sitt ved Universitetet i Tromsø har hun undersøkt bruken av palataler i Alta. Vi kan ikke forby folk å bruke engelske ord og uttrykk når de snakker norsk, sier språkforsker Arne Kjell Foldvik ved NTNU i Trondheim. Mange irriterer seg over såkalte anglisismer, men Foldvik mener vi er konservative når vi ikke vil akseptere at språket er i endring. Hva heter kolli i flertall? Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Podkast: Altadialekten er i endring og nærmer seg nordnorske bymål. Det er konklusjonen i mastergradsoppgaven til Monica Simonsen Sætermo. I prosjektet sitt ved Universitetet i Tromsø har hun undersøkt bruken av palataler i Alta. Vi kan ikke forby folk å bruke engelske ord og uttrykk når de snakker norsk, sier språkforsker Arne Kjell Foldvik ved NTNU i Trondheim. Mange irriterer seg over såkalte anglisismer, men Foldvik mener vi er konservative når vi ikke vil akseptere at språket er i endring. Hva heter kolli i flertall? Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Altadialekten i endring Fri, 27 Jan 2012 15:25:00 GMT nrk.no-poddkast-447-66160-27.01.2012+15%3a25%3a00 NRK P2 00:26:12 NRK P2,Språkteigen Åndsverkloven gjaldt ikke i middelalderen. De som kopierte sagaene kunne fritt endre på ord og setninger som de ville. Det forteller Elise Kleivane ved Universitetet i Oslo. I sin doktorgradsavhandling har middelalderforskeren sammenlignet fem utgaver av Eiriks Saga, og ingen av dem er like. Skriverne har noen ganger byttet ut ord, andre ganger lagt til ord og setninger, alt for å tilpasse teksten til leseren. Slik kunne én utgave egne seg best i klosteret, en annen utgave ville passe til høytlesning i familien. Å snakke på opptone er et smart trekk for politikere som vil beholde ordet, mener språkforsker Jan Hognestad ved Unversitetet i Agder. Men av og til overdriver vi bruken av opptone rett og slett fordi vi er nervøse. Det er forskjell på komité og kommisjon, sier Sylfest Lomheim, som svarere på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Åndsverkloven gjaldt ikke i middelalderen. De som kopierte sagaene kunne fritt endre på ord og setninger som de ville. Det forteller Elise Kleivane ved Universitetet i Oslo. I sin doktorgradsavhandling har middelalderforskeren sammenlignet fem utgaver av Eiriks Saga, og ingen av dem er like. Skriverne har noen ganger byttet ut ord, andre ganger lagt til ord og setninger, alt for å tilpasse teksten til leseren. Slik kunne én utgave egne seg best i klosteret, en annen utgave ville passe til høytlesning i familien. Å snakke på opptone er et smart trekk for politikere som vil beholde ordet, mener språkforsker Jan Hognestad ved Unversitetet i Agder. Men av og til overdriver vi bruken av opptone rett og slett fordi vi er nervøse. Det er forskjell på komité og kommisjon, sier Sylfest Lomheim, som svarere på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Før åndsverkloven Fri, 20 Jan 2012 14:30:00 GMT nrk.no-poddkast-447-65998-20.01.2012+14%3a30%3a00 NRK P2 00:26:33 NRK P2,Språkteigen - Det høres ut som om de stiller et spørsmål, men det er ikke et spørsmål! Slik beskriver Håkon Nordli måten døtrene hans snakket på tidlig i ungdomstiden. På amerikansk kalles fenomenet "uptalk". Det vil si at du avslutter en setning med høy tone når du snakker. Språkforsker Jan Hognestad ved Universitetet i Agder kan ikke si sikkert hvor utbredt dette er som ungdomsfenomen her i landet, men nytt er det ikke: Når vi refererer en handling, kan vi avslutte hver mening i et høyt toneleie for å signalisere at det kommer mer. - Når ungdom snakker "uptalk" overdriver de dette. Vi kan si at det er et intonasjonsmønster som har løpt løpsk, sier Hognestad. Konjunksjonen OG er mye hyggeligere enn konjunksjonen MEN. NRK-journalist Finn Dag Steiro kåserer om kommunikasjon. Hva kaller vi en som er født på Svalbard? Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål. Programleder: Ann Jones. - Det høres ut som om de stiller et spørsmål, men det er ikke et spørsmål! Slik beskriver Håkon Nordli måten døtrene hans snakket på tidlig i ungdomstiden. På amerikansk kalles fenomenet "uptalk". Det vil si at du avslutter en setning med høy tone når du snakker. Språkforsker Jan Hognestad ved Universitetet i Agder kan ikke si sikkert hvor utbredt dette er som ungdomsfenomen her i landet, men nytt er det ikke: Når vi refererer en handling, kan vi avslutte hver mening i et høyt toneleie for å signalisere at det kommer mer. - Når ungdom snakker "uptalk" overdriver de dette. Vi kan si at det er et intonasjonsmønster som har løpt løpsk, sier Hognestad. Konjunksjonen OG er mye hyggeligere enn konjunksjonen MEN. NRK-journalist Finn Dag Steiro kåserer om kommunikasjon. Hva kaller vi en som er født på Svalbard? Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål. Programleder: Ann Jones. Uptalk Fri, 13 Jan 2012 14:00:00 GMT nrk.no-poddkast-447-65831-13.01.2012+14%3a00%3a00 NRK P2 00:27:09 NRK P2,Språkteigen På 1400-tallet skjedde det store endringer i det norske språket. Språkforsker Arne Torp ved Universitetet i Oslo kaller det en kaosperiode. Han forklarer hvordan talemålet forandret seg fra gammelnorsk til omtrent slik vi snakker i dag, på utrolig kort tid. Torp demonstrerer også hvordan det kunne høres ut når folk snakket sammen på 1400-tallet. Sier du RU i stedet for DU? Da er du i godt selskap! I muntlig norsk er det mange av oss som bytter ut d med r når vi skal si småord som du, deg, det, din osv. Språkforsker Janne Bondi Johannessen ved Universitetet i Oslo forteller at hun registrerer denne r-uttalen over nesten hele landet, og at vi må tilbake til norrøn tid for å finne forklaringen på fenomenet. Hvor kommer uttrykket "over en lav sko" fra? Sylfest Lomheim svarer på lytterbrev. Programleder er Ann Jones På 1400-tallet skjedde det store endringer i det norske språket. Språkforsker Arne Torp ved Universitetet i Oslo kaller det en kaosperiode. Han forklarer hvordan talemålet forandret seg fra gammelnorsk til omtrent slik vi snakker i dag, på utrolig kort tid. Torp demonstrerer også hvordan det kunne høres ut når folk snakket sammen på 1400-tallet. Sier du RU i stedet for DU? Da er du i godt selskap! I muntlig norsk er det mange av oss som bytter ut d med r når vi skal si småord som du, deg, det, din osv. Språkforsker Janne Bondi Johannessen ved Universitetet i Oslo forteller at hun registrerer denne r-uttalen over nesten hele landet, og at vi må tilbake til norrøn tid for å finne forklaringen på fenomenet. Hvor kommer uttrykket "over en lav sko" fra? Sylfest Lomheim svarer på lytterbrev. Programleder er Ann Jones Språklig kaos Fri, 06 Jan 2012 14:00:00 GMT nrk.no-poddkast-447-65669-06.01.2012+14%3a00%3a00 NRK P2 00:27:01 NRK P2,Språkteigen Musiker Siri Nilsen skriver alle tekstene sine selv. - For meg står hensynet til min kunstneriske frihet over hensynet til hva som er korrekt norsk, sier hun. - Hvis teksten uttrykker akkurat det jeg føler, er det viktigere enn at språket er riktig, slår Siri Nilsen fast. Lurer du på hvor utbredt akkurat din dialekt er? Eller vil du vite hvor i landet folk sier jeg, hvor de sier eg og hvor de sier æ? Svaret finnes i nordisk dialektkorpus, en digital dialektsamling på nett. Språkforsker Janne Bondi Johannessen ved Universitetet i Oslo er prosjektleder for den norske delen av samlingen. - Mange sider ved språket vårt er ennå ikke utforsket, sier hun. - Det nye dialektkorpuset gir unike muligheter til økt kunnskap. Hva er forskjellen på å forvente og å vente? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre spørsmål fra lytterne. Programleder er Ann Jones. Musiker Siri Nilsen skriver alle tekstene sine selv. - For meg står hensynet til min kunstneriske frihet over hensynet til hva som er korrekt norsk, sier hun. - Hvis teksten uttrykker akkurat det jeg føler, er det viktigere enn at språket er riktig, slår Siri Nilsen fast. Lurer du på hvor utbredt akkurat din dialekt er? Eller vil du vite hvor i landet folk sier jeg, hvor de sier eg og hvor de sier æ? Svaret finnes i nordisk dialektkorpus, en digital dialektsamling på nett. Språkforsker Janne Bondi Johannessen ved Universitetet i Oslo er prosjektleder for den norske delen av samlingen. - Mange sider ved språket vårt er ennå ikke utforsket, sier hun. - Det nye dialektkorpuset gir unike muligheter til økt kunnskap. Hva er forskjellen på å forvente og å vente? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre spørsmål fra lytterne. Programleder er Ann Jones. På akkord med språkreglene Fri, 30 Dec 2011 14:50:00 GMT nrk.no-poddkast-447-65480-30.12.2011+14%3a50%3a00 NRK P2 00:26:03 NRK P2,Språkteigen