http://podkast.nrk.no/program/museum.rss Et reportasjeprogram om norsk og nordisk historie. Spenner fra istid til samtidshistorie. Møter historikere, arkeologer , forskere og engasjerte ildsjeler over hele landet. Glede, kunnskap og begeistring er MUSEUMs motto. Et reportasjeprogram om norsk og nordisk historie. Spenner fra istid til samtidshistorie. Møter historikere, arkeologer , forskere og engasjerte ildsjeler over hele landet. Glede, kunnskap og begeistring er MUSEUMs motto. Et reportasjeprogram om norsk og nordisk historie. no http://fil.nrk.no/contentfile/file/1.6350608!img6350608.jpg http://www.nrk.no/programmer/sider/museum/ 300 300 http://www.nrk.no/programmer/sider/museum/ no NRK © 2010 NRK P2 NRK P2 museum@nrk.no Johanne Kolstad var stor stjerne i USA på 1930-tallet som kvinnelig skihopper i showrenn og oppvisninger. I dette klippet, som ikke var med i sin helhet i MUSEUM fra 16/3, forteller museumsdirekør Karin Berg om hvordan det gikk da Johanne Kolstad kom tilbake fra sine turneer i USA. Vi hører også de to eneste klippene som finnes i NRKs radio- og fjernsynsarkiv hvor Johanne Kolstad blir intervjuet. det skjer først i 1968 og 1982. Johanne Kolstad var stor stjerne i USA på 1930-tallet som kvinnelig skihopper i showrenn og oppvisninger. I dette klippet, som ikke var med i sin helhet i MUSEUM fra 16/3, forteller museumsdirekør Karin Berg om hvordan det gikk da Johanne Kolstad kom tilbake fra sine turneer i USA. Vi hører også de to eneste klippene som finnes i NRKs radio- og fjernsynsarkiv hvor Johanne Kolstad blir intervjuet. det skjer først i 1968 og 1982. Etter USA og klipp fra NRKs arkiv Fri, 12 Mar 2010 13:15:00 GMT nrk.no-poddkast-92-44944-13.03.2010+16%3a03%3a00 NRK P2 00:14:19 NRK P2,Museum - et program om norsk historie Søstrene Strømstad, Ella Guldbrandsen og ikke minst Hilda Braskerud og Johanne Kolstad er bare noen av de kvinnene som i 150 år har gjort som Annette Sagen. Kvinnelige skihoppere og Holmenkollen er temaet i MUSEUM. - Vi må til det knaskalde Trysil vinteren 1863 for å finne den første, kvinnelige skihopper, sier museumsdirektør Karin Berg. Hun har skrevet boken ”Hopp, jenter hopp” og forteller i MUSEUM om en lang rekke med modige kvinner som i likhet med Anette Sagen har kjempet mot hoppsportens mannsbastion. På 1930--tallet var det Hilda Braskerud og Johanne Kolstad som satte kvinnelig skihopping på kartet. Kolstad turnerte flere ganger fra kyst til kyst i USA og hoppet i showrenn blant annet i Madison Square Garden i New York. I MUSEUM hører vi også Johanne Kolstad selv fortelle i et arkivopptak fra Dagsrevyen i 1982. Anita Wold var den første kvinne som hoppet i Holmenkollen. Det skjedde i 1974, og i et arkivopptak fra Nitimen i 1975 forteller hun blant annet om sitt hopp på 97 meter i Sapporo. I MUSEUM møter vi også Kollenetusiast og tidligere frivillig i arrangementskomiteen, 90 år gamle Kurt Valner. – De første ”uniformene” vi hadde var en lilla caps, sier Valner, som også forteller om bytte av brukte Levisbukser mot Vodka med de sovjetiske lederne på 1950-tallet. Søstrene Strømstad, Ella Guldbrandsen og ikke minst Hilda Braskerud og Johanne Kolstad er bare noen av de kvinnene som i 150 år har gjort som Annette Sagen. Kvinnelige skihoppere og Holmenkollen er temaet i MUSEUM. - Vi må til det knaskalde Trysil vinteren 1863 for å finne den første, kvinnelige skihopper, sier museumsdirektør Karin Berg. Hun har skrevet boken ”Hopp, jenter hopp” og forteller i MUSEUM om en lang rekke med modige kvinner som i likhet med Anette Sagen har kjempet mot hoppsportens mannsbastion. På 1930--tallet var det Hilda Braskerud og Johanne Kolstad som satte kvinnelig skihopping på kartet. Kolstad turnerte flere ganger fra kyst til kyst i USA og hoppet i showrenn blant annet i Madison Square Garden i New York. I MUSEUM hører vi også Johanne Kolstad selv fortelle i et arkivopptak fra Dagsrevyen i 1982. Anita Wold var den første kvinne som hoppet i Holmenkollen. Det skjedde i 1974, og i et arkivopptak fra Nitimen i 1975 forteller hun blant annet om sitt hopp på 97 meter i Sapporo. I MUSEUM møter vi også Kollenetusiast og tidligere frivillig i arrangementskomiteen, 90 år gamle Kurt Valner. – De første ”uniformene” vi hadde var en lilla caps, sier Valner, som også forteller om bytte av brukte Levisbukser mot Vodka med de sovjetiske lederne på 1950-tallet. 150 år med kvinnelige skihoppere før Anette Sagen Fri, 12 Mar 2010 13:19:00 GMT nrk.no-poddkast-92-44945-13.03.2010+16%3a03%3a00 NRK P2 00:26:21 NRK P2,Museum - et program om norsk historie Da Ole Bull døde den 17.august 1880 var det landesorg i Norge. Med en kvast røsslyng i hånden, - den vakreste blomst, hardfør som nordmennene selv, som Ole Bull sa, ble hans båre ført til Bergen på dampskipet Kong Sverre. Eskortert av 14 andre skip. I dette ekstraklippet fra MUSEUM 6.mars, forteller avdelingsleder Berit Høgheim om Ole Bulls død og også om det spesielle norsk-amerikanske flagget Ole Bull fikk fra sine venner i New York Philharmonic Society. På podkastsidene ligger det også programmer fra Troldhaugen og Edvard Griegs hus i Leipzig. Da Ole Bull døde den 17.august 1880 var det landesorg i Norge. Med en kvast røsslyng i hånden, - den vakreste blomst, hardfør som nordmennene selv, som Ole Bull sa, ble hans båre ført til Bergen på dampskipet Kong Sverre. Eskortert av 14 andre skip. I dette ekstraklippet fra MUSEUM 6.mars, forteller avdelingsleder Berit Høgheim om Ole Bulls død og også om det spesielle norsk-amerikanske flagget Ole Bull fikk fra sine venner i New York Philharmonic Society. På podkastsidene ligger det også programmer fra Troldhaugen og Edvard Griegs hus i Leipzig. Røsslyng og det norsk-amerikanske flagg Fri, 05 Mar 2010 18:00:00 GMT nrk.no-poddkast-92-44696-06.03.2010+16%3a03%3a00 NRK P2 00:09:15 NRK P2,Museum - et program om norsk historie I 1842 ville den verdensberømte konsertfiolinisten og frihetskjemperen Ole Bull skape "et nytt og fritt Norge" for emigranter til USA. Han kjøpte et stort landområde i Pennsylvania, for der var slaveriet avskaffet. I dette ekstramaterialet fra MUSEUMs program 6.mars forteller avdelingsleder Berit Høgheim om hvilke planer Ole Bull hadde og ikke minst hvordan det ser ut i dag i "Ole Bull State Park". Området benyttes til tur, vcamping og friluftsliv med stedsnavn som Valhalla, new Bergen og Lysø Creek. På sistnevnte sted hadde Ole Bull planlagt å bygge et eventyrslott i flere etasjer, men slik ble det aldri. SAelv om han betalte de første nyrydderne som kom dit, ble aldri planene fullført. I 1842 ville den verdensberømte konsertfiolinisten og frihetskjemperen Ole Bull skape "et nytt og fritt Norge" for emigranter til USA. Han kjøpte et stort landområde i Pennsylvania, for der var slaveriet avskaffet. I dette ekstramaterialet fra MUSEUMs program 6.mars forteller avdelingsleder Berit Høgheim om hvilke planer Ole Bull hadde og ikke minst hvordan det ser ut i dag i "Ole Bull State Park". Området benyttes til tur, vcamping og friluftsliv med stedsnavn som Valhalla, new Bergen og Lysø Creek. På sistnevnte sted hadde Ole Bull planlagt å bygge et eventyrslott i flere etasjer, men slik ble det aldri. SAelv om han betalte de første nyrydderne som kom dit, ble aldri planene fullført. I dag en State Park på 500 mål i Pennsylvania Fri, 05 Mar 2010 18:05:00 GMT nrk.no-poddkast-92-44697-06.03.2010+16%3a03%3a00 NRK P2 00:11:01 NRK P2,Museum - et program om norsk historie Sæterjentens søndag og Oleanna i Amerika, det er hva de fleste forbinder med Ole Bull. – Men han var en av de mest betydningsfulle personer i hele den norske kulturhistorien, sier Arve Tellefsen. På 1800-tallet inspirerte Ole Bull den nasjonalromantiske ”vekkelsen”, og var et forbilde for Welhaven, Wergeland, Ibsen, Bjørnson og Vinje. Med enorme inntekter fra fullsatte konserter i USA og Europa satte Ole Bull i gang store prosjekter som det første norske teater i Bergen, et musikkakademi i Christiania og han introduserte folkemusikken som inspirasjon for Grieg. – Mange av hans storslåtte planer vaklet og falt sammen etter hvert, men Ole Bull så på seg selv som en frihetskjemper, sier avdelingsleder Berit Høgheim ved Museet Lysøen. I MUSEUM tar hun oss med rundt i Ole Bulls eventyrvilla på Lysøen, hvor han også døde i 1880. I sitt andre ekteskap giftet Ole Bull seg med den 20 år gamle Sarah Chapman Thorpe, en senatordatter fra Wisconsin. De fikk ett barn, datteren Olea. Hun fortsatte å bruke Lysøen som sommersted, og hennes datter Sylvea Bull Curtis ga hele eiendommen med alle bygninger til Fortidsminneforeningen, Bergen og Hordaland avdeling i 1973. All musikken i programmet er hentet fra CD'en "Ole Bull - en norsk pioner" fra 2005, med Arve Tellefsen og Trondheim symfoniorkester. Sæterjentens søndag og Oleanna i Amerika, det er hva de fleste forbinder med Ole Bull. – Men han var en av de mest betydningsfulle personer i hele den norske kulturhistorien, sier Arve Tellefsen. På 1800-tallet inspirerte Ole Bull den nasjonalromantiske ”vekkelsen”, og var et forbilde for Welhaven, Wergeland, Ibsen, Bjørnson og Vinje. Med enorme inntekter fra fullsatte konserter i USA og Europa satte Ole Bull i gang store prosjekter som det første norske teater i Bergen, et musikkakademi i Christiania og han introduserte folkemusikken som inspirasjon for Grieg. – Mange av hans storslåtte planer vaklet og falt sammen etter hvert, men Ole Bull så på seg selv som en frihetskjemper, sier avdelingsleder Berit Høgheim ved Museet Lysøen. I MUSEUM tar hun oss med rundt i Ole Bulls eventyrvilla på Lysøen, hvor han også døde i 1880. I sitt andre ekteskap giftet Ole Bull seg med den 20 år gamle Sarah Chapman Thorpe, en senatordatter fra Wisconsin. De fikk ett barn, datteren Olea. Hun fortsatte å bruke Lysøen som sommersted, og hennes datter Sylvea Bull Curtis ga hele eiendommen med alle bygninger til Fortidsminneforeningen, Bergen og Hordaland avdeling i 1973. All musikken i programmet er hentet fra CD'en "Ole Bull - en norsk pioner" fra 2005, med Arve Tellefsen og Trondheim symfoniorkester. Arve Tellefsen og Berit Høgheim om Ole Bull Fri, 05 Mar 2010 18:18:00 GMT nrk.no-poddkast-92-44699-06.03.2010+16%3a03%3a00 NRK P2 00:26:24 NRK P2,Museum - et program om norsk historie Bare halvannen kilometer fra stedet der Osebergskipet ble funnet for hundre år siden ligger restene etter en stor haug som ennå ingen arkeologer har gravd ut. Ved hjelp av geo-radarbilder og prøvegraving har man lenge visst at haugen, inneholder en stor kjernerøys . Opprinnelig må haugen ha vært rundt 30 meter i diameter, og det er mer enn stort nok til å romme et vikingskip. Ved hjelp av en borerigg ble det i begynnelsen av mars 2004 tatt ut fire jordprøver, og dagen etter ble disse prøvene nøye undersøkt i laboratoriet til Norges Geotekniske institutt. Det man lette etter var trebiter eller andre funn som kunne gi grønt lys for en storstilt utgraving av hele haugen. Kanskje kunne haugen skjule noe som lignet Osebergskipet ? I MUSEUM følger vi hele prosessen, fra prøveboring til nøyaktige analyser av funnene i laboratoriet dagen etter. Og selv om arkeologene ikke ble helt tomhendte, måtte konklusjonen bli at man ikke fant noe skip. Denne gangen. Med i programmet er arkeologene Jes Martens, Trude Aga Brun, Helge Høk og Knut Paasche. Sendt første gang 7.mars 2004. Bare halvannen kilometer fra stedet der Osebergskipet ble funnet for hundre år siden ligger restene etter en stor haug som ennå ingen arkeologer har gravd ut. Ved hjelp av geo-radarbilder og prøvegraving har man lenge visst at haugen, inneholder en stor kjernerøys . Opprinnelig må haugen ha vært rundt 30 meter i diameter, og det er mer enn stort nok til å romme et vikingskip. Ved hjelp av en borerigg ble det i begynnelsen av mars 2004 tatt ut fire jordprøver, og dagen etter ble disse prøvene nøye undersøkt i laboratoriet til Norges Geotekniske institutt. Det man lette etter var trebiter eller andre funn som kunne gi grønt lys for en storstilt utgraving av hele haugen. Kanskje kunne haugen skjule noe som lignet Osebergskipet ? I MUSEUM følger vi hele prosessen, fra prøveboring til nøyaktige analyser av funnene i laboratoriet dagen etter. Og selv om arkeologene ikke ble helt tomhendte, måtte konklusjonen bli at man ikke fant noe skip. Denne gangen. Med i programmet er arkeologene Jes Martens, Trude Aga Brun, Helge Høk og Knut Paasche. Sendt første gang 7.mars 2004. Jakten på enda et Osebergskip i 2004 Tue, 02 Mar 2010 18:50:00 GMT nrk.no-poddkast-92-44551-02.03.2010+18%3a46%3a00 NRK P2 00:26:46 NRK P2,Museum - et program om norsk historie Hittil har de fleste arkeologer arbeidet med tiden før reformasjonen, men i MUSEUM i dag kan du høre om et nytt forskningsprosjekt som vil utforske helt nye grenser for arkeologien. Alt som ligger i kulturlagene dypere ned enn reformasjonen er automatisk fredet i Lov om Kulturminner. Det som er nyere har ingen slik fredning og forsvinner ofte med gravemaskin når arkeologene er på feltarbeid. – Vi må slutte å tro at vi kan stole på at skriftlige kilder gir oss hele bildet av middelalderen og nyere tid, sier David Gaimster fra London. Han er en av mer 60 arkeologer og historikere som deltok på et stort forskningseminar i Trondheim i begynnelsen av februar. Med støtte fra både den norske og svenske Riksantikvaren, Forskningsrådet og Miljøverndepartementet, leder arkeolog Knut Paasche ved NIKU et forskningsprosjekt som skal undersøke om arkeologene bør nærme seg vår egen tid. – Årstallet 1537 kan virke som et kunstig skille, sier Paasche, som peker på at alle gjenstander arkeologene finner er kilder . – Det har ingen ting å si hvilket årstall de er fra, men slik loven er nå, mister vi mye kunnskap om middelalder og nyere tid, sier Paasche. Deltakerne i programmet er i tillegg arkeolog Jan Brendalsmo, kultursjef Odd Håpnes i Levanger, historikerne Tor Einar Fagerland og Harald A Nissen, seniorrådgiver hos Riksantikvaren, Elin Dalen og David Gaimster fra The society of Antiquaries i London. Hittil har de fleste arkeologer arbeidet med tiden før reformasjonen, men i MUSEUM i dag kan du høre om et nytt forskningsprosjekt som vil utforske helt nye grenser for arkeologien. Alt som ligger i kulturlagene dypere ned enn reformasjonen er automatisk fredet i Lov om Kulturminner. Det som er nyere har ingen slik fredning og forsvinner ofte med gravemaskin når arkeologene er på feltarbeid. – Vi må slutte å tro at vi kan stole på at skriftlige kilder gir oss hele bildet av middelalderen og nyere tid, sier David Gaimster fra London. Han er en av mer 60 arkeologer og historikere som deltok på et stort forskningseminar i Trondheim i begynnelsen av februar. Med støtte fra både den norske og svenske Riksantikvaren, Forskningsrådet og Miljøverndepartementet, leder arkeolog Knut Paasche ved NIKU et forskningsprosjekt som skal undersøke om arkeologene bør nærme seg vår egen tid. – Årstallet 1537 kan virke som et kunstig skille, sier Paasche, som peker på at alle gjenstander arkeologene finner er kilder . – Det har ingen ting å si hvilket årstall de er fra, men slik loven er nå, mister vi mye kunnskap om middelalder og nyere tid, sier Paasche. Deltakerne i programmet er i tillegg arkeolog Jan Brendalsmo, kultursjef Odd Håpnes i Levanger, historikerne Tor Einar Fagerland og Harald A Nissen, seniorrådgiver hos Riksantikvaren, Elin Dalen og David Gaimster fra The society of Antiquaries i London. Kan arkeologien fortelle noe om vår egen tid ? Fri, 26 Feb 2010 14:01:00 GMT nrk.no-poddkast-92-44409-27.02.2010+16%3a03%3a00 NRK P2 00:26:19 NRK P2,Museum - et program om norsk historie Hvorfor begynte de germanske folkestammene å skrive runer ? På 300-tallet inn i vår tidsregning kunne mange både lese og skrive latinske bokstaver slik de hadde lært i Romerriket .Og hvorfor blir det nye, urnordiske skriftspråket så likt utformet i de første århundrene etter Kristus ? Talemålet må ha vært forskjellig fra Vestlandet til Jylland, men skriftspråket og ”alfabetet”, den 24 tegn storeFUTHARKEN, som var fonetiske lydtegn, var lik i hele Norden. Og hva skriver de aller første, runekyndige ? - Korte, konsise beskjeder, sier runeforsker Terje Spurkeland. Selv om ordet ”runer” betyr ”mysterier”, ble skriftspråket brukt til kommunikasjon, ikke magi, mener Spurkland. I et flere kilometer langt gravfelt fra jernalderen, Garbergfeltet i Vestre Slidre, står den aller eldste runestein i hele verden på samme sted som den opprinnelig ble satt opp. Hit kom en mann på 300-tallet og skrev følgende setning : Jeg, Gudgjest, malte disse runene”. (Ek Gudagastir runo fahido). Fahido, som betyr å male, (ikke hugge) er preteritum av Faihan, et svakt verb. For i den første ”grammatikken” var det både sterke og svake verb. Hvorfor begynte de germanske folkestammene å skrive runer ? På 300-tallet inn i vår tidsregning kunne mange både lese og skrive latinske bokstaver slik de hadde lært i Romerriket .Og hvorfor blir det nye, urnordiske skriftspråket så likt utformet i de første århundrene etter Kristus ? Talemålet må ha vært forskjellig fra Vestlandet til Jylland, men skriftspråket og ”alfabetet”, den 24 tegn storeFUTHARKEN, som var fonetiske lydtegn, var lik i hele Norden. Og hva skriver de aller første, runekyndige ? - Korte, konsise beskjeder, sier runeforsker Terje Spurkeland. Selv om ordet ”runer” betyr ”mysterier”, ble skriftspråket brukt til kommunikasjon, ikke magi, mener Spurkland. I et flere kilometer langt gravfelt fra jernalderen, Garbergfeltet i Vestre Slidre, står den aller eldste runestein i hele verden på samme sted som den opprinnelig ble satt opp. Hit kom en mann på 300-tallet og skrev følgende setning : Jeg, Gudgjest, malte disse runene”. (Ek Gudagastir runo fahido). Fahido, som betyr å male, (ikke hugge) er preteritum av Faihan, et svakt verb. For i den første ”grammatikken” var det både sterke og svake verb. Einangsteinen - Norges eldste ruineinnskrift Thu, 18 Feb 2010 10:09:00 GMT nrk.no-poddkast-92-44042-20.02.2010+16%3a03%3a00 NRK P2 00:26:31 NRK P2,Museum - et program om norsk historie Vinteren 1865 oppdaget en svensk nordmann fra Hammerfest en stor øygruppe nordøst for Svalbard. I åtte år holdt Nils Fredrik Rønbeck oppdagelsen av Rønbeckland hemmelig. Nå heter øyene Frans Josefs Land, og det er ishavsskipper Rønbeck det skal handle om i MUSEUM. I 1874 kom den østerrisk-ungarske Tegethoff-ekspedisjonen tilbake fra sitt forsøk på å finne Nordøstpassasjen. Skuta hadde blitt skrudd ned ved Novalja Semlja, men mannskapet hadde sett fjellene på det de kalte Frans Josefs Land. Det svært få visste, var at ishavsskipperne i Hammerfest hadde fangstet der siden 1865, da Nils Fredrik Rønbeck først oppdaget øyene. Han kalte det Rønbeckland, og oppdagelsen ble bevoktet som en streng hemmelighet. Selv da Rønbeck ble vist fram på Verdensutstillingen i Paris i 1867, og fikk medaljer og diplomer for sine fortellinger om Arktis, valgte han å holde oppdagelsen av nytt land hemmelig. I MUSEUM i dag forteller lokalhistoriker Hans Edvard Bentsen i Hammerfest historien om denne legendariske ishavsskipperen, som endte sine dager som flyttmann på indre havn ved å skli på en sten og drukne ved moloen. dette programmet ble sendt første gang i 2007.Medvirkende :Pensjonist og lokalhistoriker Hans Edvard Bentsen, Terje Amundsen og programleder Øyvind Arntsen. Vinteren 1865 oppdaget en svensk nordmann fra Hammerfest en stor øygruppe nordøst for Svalbard. I åtte år holdt Nils Fredrik Rønbeck oppdagelsen av Rønbeckland hemmelig. Nå heter øyene Frans Josefs Land, og det er ishavsskipper Rønbeck det skal handle om i MUSEUM. I 1874 kom den østerrisk-ungarske Tegethoff-ekspedisjonen tilbake fra sitt forsøk på å finne Nordøstpassasjen. Skuta hadde blitt skrudd ned ved Novalja Semlja, men mannskapet hadde sett fjellene på det de kalte Frans Josefs Land. Det svært få visste, var at ishavsskipperne i Hammerfest hadde fangstet der siden 1865, da Nils Fredrik Rønbeck først oppdaget øyene. Han kalte det Rønbeckland, og oppdagelsen ble bevoktet som en streng hemmelighet. Selv da Rønbeck ble vist fram på Verdensutstillingen i Paris i 1867, og fikk medaljer og diplomer for sine fortellinger om Arktis, valgte han å holde oppdagelsen av nytt land hemmelig. I MUSEUM i dag forteller lokalhistoriker Hans Edvard Bentsen i Hammerfest historien om denne legendariske ishavsskipperen, som endte sine dager som flyttmann på indre havn ved å skli på en sten og drukne ved moloen. dette programmet ble sendt første gang i 2007.Medvirkende :Pensjonist og lokalhistoriker Hans Edvard Bentsen, Terje Amundsen og programleder Øyvind Arntsen. Franz Josefs Land hemmelig oppdaget i 1865 Sun, 21 Feb 2010 10:00:00 GMT nrk.no-poddkast-92-44050-20.02.2010+16%3a00%3a00 NRK P2 00:26:35 NRK P2,Museum - et program om norsk historie Hvordan gikk det til at kronprins Karl Johan kunne kreve å få Norge avstått til Sverige ? I MUSEUM får vi høre historiker Trond Svandal fortelle om felttoget i Holstein og slaget om Norge ved Sehested i desember 1813. Fredrik av Hessen er mest kjent i Norge som stattholder på Bygdøy og mannen som ble avløst av Christian Frederik i 1813. I virkeligheten spiller han en enda større rolle i storpolitikken rundt sammenbruddet av Danmark-Norge da han høsten 1813 ble øverstkommanderende for en styrke på 15 000 danske elitesoldater. Denne hæren skulle forsøke å stanse den framrykkende Karl Johan, som var på vei nordover etter å ha slått Napoleon ved Leipzig. Over de store, åpne slettene i Schleswig-Holstein ble Hessens soldater skjøvet bakover, og til slutt hadde Hessen bare én mulighet. Han måtte komme seg i sikkerhet i den store festningsbyen Rendsburg. Det første slaget sto ved Bornhøvd, og der greide danskene så vidt å komme seg unna de svenske husarene og Karl Johans ryttere. Noen mil fra Kiel hadde Karl Johans mektige nordarmé laget et bakhold for Hessen og hans soldater og ved byen Sehested ble danskene presset inn i en knipetangsmanøver. Flankert av elven Eider og en stor innsjø samlet Hessen alle sine styrker og gjorde et siste forsøk på å sprenge gjennom svenskenes linjer. Denne manøveren lyktes, og i dag står det et gedigent minnesmerke i den lille, tyske middelalderbyen for å markere seieren ved Sehested. I MUSEUM forteller historiker Trond Svandal om strategi og storpolitikk rundt felttoget i Holstein. For på tross av dansk seier ved Sehested kunne Karl Johan tvinge danskene til å avstå Norge under forhandlingene i Kiel. Der fikk også Karlø Johan med et punkt om at den danske hæren fra nå av skulle kjempe mot Napoleon. Slik gikk det til at Hessen og hans soldater marsjerte til Frankrike mens Karl Johan tok med seg sin hær til Norge for å avslutte 1814-opprøret. Hvordan gikk det til at kronprins Karl Johan kunne kreve å få Norge avstått til Sverige ? I MUSEUM får vi høre historiker Trond Svandal fortelle om felttoget i Holstein og slaget om Norge ved Sehested i desember 1813. Fredrik av Hessen er mest kjent i Norge som stattholder på Bygdøy og mannen som ble avløst av Christian Frederik i 1813. I virkeligheten spiller han en enda større rolle i storpolitikken rundt sammenbruddet av Danmark-Norge da han høsten 1813 ble øverstkommanderende for en styrke på 15 000 danske elitesoldater. Denne hæren skulle forsøke å stanse den framrykkende Karl Johan, som var på vei nordover etter å ha slått Napoleon ved Leipzig. Over de store, åpne slettene i Schleswig-Holstein ble Hessens soldater skjøvet bakover, og til slutt hadde Hessen bare én mulighet. Han måtte komme seg i sikkerhet i den store festningsbyen Rendsburg. Det første slaget sto ved Bornhøvd, og der greide danskene så vidt å komme seg unna de svenske husarene og Karl Johans ryttere. Noen mil fra Kiel hadde Karl Johans mektige nordarmé laget et bakhold for Hessen og hans soldater og ved byen Sehested ble danskene presset inn i en knipetangsmanøver. Flankert av elven Eider og en stor innsjø samlet Hessen alle sine styrker og gjorde et siste forsøk på å sprenge gjennom svenskenes linjer. Denne manøveren lyktes, og i dag står det et gedigent minnesmerke i den lille, tyske middelalderbyen for å markere seieren ved Sehested. I MUSEUM forteller historiker Trond Svandal om strategi og storpolitikk rundt felttoget i Holstein. For på tross av dansk seier ved Sehested kunne Karl Johan tvinge danskene til å avstå Norge under forhandlingene i Kiel. Der fikk også Karlø Johan med et punkt om at den danske hæren fra nå av skulle kjempe mot Napoleon. Slik gikk det til at Hessen og hans soldater marsjerte til Frankrike mens Karl Johan tok med seg sin hær til Norge for å avslutte 1814-opprøret. Del 2 - Slaget om Norge Fri, 12 Feb 2010 13:30:00 GMT nrk.no-poddkast-92-43942-13.02.2010+16%3a03%3a00 NRK P2 00:26:20 NRK P2,Museum - et program om norsk historie Historiker Trond Svandal og programleder Øyvind Arntsen finner med undring en liten minnelund i den lille byen Bornhøvd på den tyske landsbygda i Schleswig-Holstein. Her sto et berømt slag 7.desember 1813, som er omtalt i del 1 av MUSEUMs programmer om "Slaget om Norge". I dette ekstraklippet ser vi på minnesteiner om slag fra vikingetiden via slaget da den holsteinske grev Adolf dreper den danske kong Valdemar Sejer i 1227 til den første, Holstenske løsrivelseskrig i 1848, og fram til gjenforeningen i 1990. - En merkelig minnelund som vi aldri ville ha funnet maken til i en norsk by, sier Trond Svandal. Historiker Trond Svandal og programleder Øyvind Arntsen finner med undring en liten minnelund i den lille byen Bornhøvd på den tyske landsbygda i Schleswig-Holstein. Her sto et berømt slag 7.desember 1813, som er omtalt i del 1 av MUSEUMs programmer om "Slaget om Norge". I dette ekstraklippet ser vi på minnesteiner om slag fra vikingetiden via slaget da den holsteinske grev Adolf dreper den danske kong Valdemar Sejer i 1227 til den første, Holstenske løsrivelseskrig i 1848, og fram til gjenforeningen i 1990. - En merkelig minnelund som vi aldri ville ha funnet maken til i en norsk by, sier Trond Svandal. Ekstramateriale til "Slaget ved Sehested" Fri, 12 Feb 2010 13:32:00 GMT nrk.no-poddkast-92-43947-13.02.2010+16%3a03%3a00 NRK P2 00:08:56 NRK P2,Museum - et program om norsk historie Et besøk i "Tower of Norway" - utstillingen av Norges kroningsregalier i Erkebispegården i Trondheim. Vi ser på de forskjellige gjenstandene og får høre om den 750 lange historien om kongekroningene i Norge, fra Magnus Erlingssøn til Haakon VII. Sentralt i den moderne delen av denne historien er den berømte kroningen av Karl Johan i Nidarosdomen i 1818. Det er det utstyret han brakte med seg som den dag i dag er de norske kronregaliene. I dette programmet forteller magister Geir Thomas Risåsen om de enkelte gjenstandene. Blant dem finner vi også rikssverdet Karl Johan fikk av Napoleon, og som han bar ved sin side ved slaget i Leipzig i 1813, da Karl Johan hadde vendt seg mot sin tidligere keiser. På dette symboltunge sverdet fikk Karl Johan gravert inn to kvinnefigurer som rekker hverandre hendene, det er "Moder Norge" som slutter vennskap med "Moder Svea". Programmet ble sendt første gang i 2006. Et besøk i "Tower of Norway" - utstillingen av Norges kroningsregalier i Erkebispegården i Trondheim. Vi ser på de forskjellige gjenstandene og får høre om den 750 lange historien om kongekroningene i Norge, fra Magnus Erlingssøn til Haakon VII. Sentralt i den moderne delen av denne historien er den berømte kroningen av Karl Johan i Nidarosdomen i 1818. Det er det utstyret han brakte med seg som den dag i dag er de norske kronregaliene. I dette programmet forteller magister Geir Thomas Risåsen om de enkelte gjenstandene. Blant dem finner vi også rikssverdet Karl Johan fikk av Napoleon, og som han bar ved sin side ved slaget i Leipzig i 1813, da Karl Johan hadde vendt seg mot sin tidligere keiser. På dette symboltunge sverdet fikk Karl Johan gravert inn to kvinnefigurer som rekker hverandre hendene, det er "Moder Norge" som slutter vennskap med "Moder Svea". Programmet ble sendt første gang i 2006. "Tower of Norway" og Karl Johans kroningsutstyr Tue, 16 Feb 2010 12:30:00 GMT nrk.no-poddkast-92-44040-13.02.2010+16%3a03%3a00 NRK P2 00:26:35 NRK P2,Museum - et program om norsk historie Danmark-Norge var i full oppløsning høsten 1813. I Norge var det tilløp til løsrivelse. Karl Johan var alliert med fienden, britene hadde brent den danske flåte og blokkerte alle havner. I syd lå Napoleons hær med 20.000 mann ved Hamburg. Den danske enevoldskongen Frederik VI vaklet litt i sin støtte til Napoleon etter keiserens nederlag i Russland, men bestemte seg likevel for å underskrive en ny avtale. I den forpliktet danskene seg til å sende 15.000 elitetropper til Napoleons general Davout i Hamburg. For å lede dette ”Auxilierekorpset” hjemkalte danskekongen den norske stattholder Frederik av Hessen, som også hadde rang av ”kommanderende general i Norge”. Oppgaven var å hjelpe Napoleon ved Leipzig, men det ble hindret av Karl Johan, som sendte en del av sin mektige Nordarmé for å stenge de danske og franske troppene inne i Hamburg. Etter at Napoleon var slått, startet Karl Johan sitt felttog nordover mot danskegrensen. I de første ukene av desember 1813 stormet de svenske husarenes kavaleri over de Holsteinske sletter på jakt etter Hessens styrker. Danskehæren trakk seg tilbake for harde livet mot festningen i Rendsburg , men flere steder sto det blodige slag underveis. I MUSEUM får vi høre om det første av dem, ved byen Bornhøved den 7.desember 1813. Historiker Trond Svandal gjennomgår slaget og leter et minnesmerke ved kirken i den lille, Holsteinske middelalderbyen. Han forteller også om erindringene til løytnant Nils Vibe Stockfleth som deltok ved Bornhøved. Stockfleth ble senere kjent som presten i Kautokeino under opprøret i 1852. Del 1 av to programmer om felttoget i Holstein 1813. Danmark-Norge var i full oppløsning høsten 1813. I Norge var det tilløp til løsrivelse. Karl Johan var alliert med fienden, britene hadde brent den danske flåte og blokkerte alle havner. I syd lå Napoleons hær med 20.000 mann ved Hamburg. Den danske enevoldskongen Frederik VI vaklet litt i sin støtte til Napoleon etter keiserens nederlag i Russland, men bestemte seg likevel for å underskrive en ny avtale. I den forpliktet danskene seg til å sende 15.000 elitetropper til Napoleons general Davout i Hamburg. For å lede dette ”Auxilierekorpset” hjemkalte danskekongen den norske stattholder Frederik av Hessen, som også hadde rang av ”kommanderende general i Norge”. Oppgaven var å hjelpe Napoleon ved Leipzig, men det ble hindret av Karl Johan, som sendte en del av sin mektige Nordarmé for å stenge de danske og franske troppene inne i Hamburg. Etter at Napoleon var slått, startet Karl Johan sitt felttog nordover mot danskegrensen. I de første ukene av desember 1813 stormet de svenske husarenes kavaleri over de Holsteinske sletter på jakt etter Hessens styrker. Danskehæren trakk seg tilbake for harde livet mot festningen i Rendsburg , men flere steder sto det blodige slag underveis. I MUSEUM får vi høre om det første av dem, ved byen Bornhøved den 7.desember 1813. Historiker Trond Svandal gjennomgår slaget og leter et minnesmerke ved kirken i den lille, Holsteinske middelalderbyen. Han forteller også om erindringene til løytnant Nils Vibe Stockfleth som deltok ved Bornhøved. Stockfleth ble senere kjent som presten i Kautokeino under opprøret i 1852. Del 1 av to programmer om felttoget i Holstein 1813. Slaget om Norge i Holstein 1813 Fri, 05 Feb 2010 09:00:00 GMT nrk.no-poddkast-92-43668-06.02.2010+16%3a03%3a00 NRK P2 00:26:16 NRK P2,Museum - et program om norsk historie Et mannsansikt som rekker tunge, en annen som trekker seg i skjegget. På 1000-tallet var dette ensbetydende med død og fortapelse, pinsler og synd. Skjegg var det bare hedninger, jøder og muslimer som hadde i tidlig middelalder, og særlig i Norden. Selve ordet barbar er avledet av ordet for skjegg. På de første steinkirkene i Norge står disse ansiktene og griner mot de besøkende som en alvorlig advarsel om hva som venter hvis ikke de hedenske skikkene ble endret. I MUSEUM forteller doktorgradsstipendiat Kjartan Prøven Hauglid om skjeggtrekkere og andre romanske steinskulpturer på kirkene i Hedrum og Tjølling. I tillegg går Hauglid og 10 andre middelaldereksperter gjennom det spennende kirkeinventaret på et ”grubleseminar” med mange spørsmål og få svar. Vi får høre om hvordan Madonnafiguren i tre ble skåret om og fikk ny ”look” etter motesvingninger på 1400-tallet. Både hårfrisyre og klesdrakt på Jesus og Maria ble forandret etter tidens smak. Grublerne forteller om dødens ritualer i krysningen mellom katolisisme og reformasjon, og vi får høre campanolog Terje Groot demonstrere lyden av 1100-tallet fra klokketårnet. Ellers medvirker Morten Stige, Elisabeth Andersen Kristin Aavitsland, Øystein Ekroll, Karl Gervin og Kristine Kolrud. Et mannsansikt som rekker tunge, en annen som trekker seg i skjegget. På 1000-tallet var dette ensbetydende med død og fortapelse, pinsler og synd. Skjegg var det bare hedninger, jøder og muslimer som hadde i tidlig middelalder, og særlig i Norden. Selve ordet barbar er avledet av ordet for skjegg. På de første steinkirkene i Norge står disse ansiktene og griner mot de besøkende som en alvorlig advarsel om hva som venter hvis ikke de hedenske skikkene ble endret. I MUSEUM forteller doktorgradsstipendiat Kjartan Prøven Hauglid om skjeggtrekkere og andre romanske steinskulpturer på kirkene i Hedrum og Tjølling. I tillegg går Hauglid og 10 andre middelaldereksperter gjennom det spennende kirkeinventaret på et ”grubleseminar” med mange spørsmål og få svar. Vi får høre om hvordan Madonnafiguren i tre ble skåret om og fikk ny ”look” etter motesvingninger på 1400-tallet. Både hårfrisyre og klesdrakt på Jesus og Maria ble forandret etter tidens smak. Grublerne forteller om dødens ritualer i krysningen mellom katolisisme og reformasjon, og vi får høre campanolog Terje Groot demonstrere lyden av 1100-tallet fra klokketårnet. Ellers medvirker Morten Stige, Elisabeth Andersen Kristin Aavitsland, Øystein Ekroll, Karl Gervin og Kristine Kolrud. Grubleseminar om middelalderkirker i Vestfold Wed, 27 Jan 2010 10:00:00 GMT nrk.no-poddkast-92-43320-30.01.2010+16%3a03%3a00 NRK P2 00:26:17 NRK P2,Museum - et program om norsk historie Vardene som ble tent på høye topper i fjordlandskapet langs hele Norge var et varslingssysten for ufred som ble innført lenge før Magnus Lagabøters landslov. Det ble holdt i hevd helt fram til sent 1700-tall, og mange stedsnavn i Norge forteller hvor vardestedene var. Vetatoppen, Vetanåsi og lignende navn er fortsatt i hevd. Ved hver varde måtte et vaktlag på fire mann holde kontinuerlig utkikk og være klare til å fyre opp bålet. De hadde små vaktstuer av laftet tømmer, men bare en eneste slik stue er bevart i Norge. På Sogn Foløkemusem står den eneste vetastova som kan fortelle vardemannskapenes historie. Ekstramateriale fra program om De Heiberske samlinger. Med Aage Engesæther og Anna Jorunn Avdem. Vardene som ble tent på høye topper i fjordlandskapet langs hele Norge var et varslingssysten for ufred som ble innført lenge før Magnus Lagabøters landslov. Det ble holdt i hevd helt fram til sent 1700-tall, og mange stedsnavn i Norge forteller hvor vardestedene var. Vetatoppen, Vetanåsi og lignende navn er fortsatt i hevd. Ved hver varde måtte et vaktlag på fire mann holde kontinuerlig utkikk og være klare til å fyre opp bålet. De hadde små vaktstuer av laftet tømmer, men bare en eneste slik stue er bevart i Norge. På Sogn Foløkemusem står den eneste vetastova som kan fortelle vardemannskapenes historie. Ekstramateriale fra program om De Heiberske samlinger. Med Aage Engesæther og Anna Jorunn Avdem. Fra Sogn Folkemuseum Thu, 21 Jan 2010 21:30:00 GMT nrk.no-poddkast-92-43149-23.01.2010+16%3a03%3a00 NRK P2 00:08:16 NRK P2,Museum - et program om norsk historie De Heiberske samlinger ved Sogndal i Sogn og Fjordane er i dag et moderne museum som både har typehus fra 1980-tallet og gamle tun fra 1600-tallet i sin samling. Samtidshistorie knyttet til hverdagens rutiner og det museet kaller ”levd liv” har flyttet inn sammen med bondeantikviteter og kirkekunst fra middelalderen. Det har gått 100 år siden den eksentriske godseier Gert Falch Heiberg bygget sitt eget museum på gården sin på Amle ved Kaupanger, og ble kjent som Norges fremste samler og kjenner av landbruksredskaper og verktøy. Alt ble betalt av egen lomme, men etter hvert som samlingen vokste, kom mange bønder til Heiberg med gjenstander museet fikk overta gratis. På gården vokste friluftsmuseet, og vennen Anders Sandvig var i ferd med å følge eksempelet ved å bygge opp Maihaugen. I 1909 organiserte Heiberg museet som en stiftelse, og det ble starten til Sogn Folkemuseum som i dag har flyttet til et moderne anlegg ved Sogndal. I MUSEUM får vi høre arkivopptak med Gert Heiberg og direktør Aage Engesæther forteller om museets samlinger. Museumslektor Anna Jorun Avdem forteller om dagligliv og mentalitetshistorie og forteller om vri-eld og gogn. Ved å svi inn brennmerker i laftestokkene på innsiden av husene kunne man i middelalderen forsvare seg mot ville dyr og de underjordiske, forteller Avdem, som viser fram en hel rekke eksempler på slik folketro. Gogn betyr rett og slett gagns arbeid eller et godt redskap. De Heiberske samlinger ved Sogndal i Sogn og Fjordane er i dag et moderne museum som både har typehus fra 1980-tallet og gamle tun fra 1600-tallet i sin samling. Samtidshistorie knyttet til hverdagens rutiner og det museet kaller ”levd liv” har flyttet inn sammen med bondeantikviteter og kirkekunst fra middelalderen. Det har gått 100 år siden den eksentriske godseier Gert Falch Heiberg bygget sitt eget museum på gården sin på Amle ved Kaupanger, og ble kjent som Norges fremste samler og kjenner av landbruksredskaper og verktøy. Alt ble betalt av egen lomme, men etter hvert som samlingen vokste, kom mange bønder til Heiberg med gjenstander museet fikk overta gratis. På gården vokste friluftsmuseet, og vennen Anders Sandvig var i ferd med å følge eksempelet ved å bygge opp Maihaugen. I 1909 organiserte Heiberg museet som en stiftelse, og det ble starten til Sogn Folkemuseum som i dag har flyttet til et moderne anlegg ved Sogndal. I MUSEUM får vi høre arkivopptak med Gert Heiberg og direktør Aage Engesæther forteller om museets samlinger. Museumslektor Anna Jorun Avdem forteller om dagligliv og mentalitetshistorie og forteller om vri-eld og gogn. Ved å svi inn brennmerker i laftestokkene på innsiden av husene kunne man i middelalderen forsvare seg mot ville dyr og de underjordiske, forteller Avdem, som viser fram en hel rekke eksempler på slik folketro. Gogn betyr rett og slett gagns arbeid eller et godt redskap. Levd Liv - om vrield, gogn og folketro Fri, 22 Jan 2010 10:00:00 GMT nrk.no-poddkast-92-43151-23.01.2010+16%3a03%3a00 NRK P2 00:26:19 NRK P2,Museum - et program om norsk historie "Flussi" er navnet på en liten dolk med vridd trehåndtak og et blad på ca 20 cm. Ifølge folketradisjonen rundt Sognefjorden skulle denne dolken ha en magisk og legende virkning på dem som var syke. Dolken er omtalt i Asbjørnsen og Moes samling av sagn fra Sogn og der heter det at Flussi drepte "Lundemyrstrollet". Til slutt havnet dolken i samlingen til Gert Heiberg, og er den dag i dag en av Sogn Folkemuseums mest kjente gjenstander. I dette klippet forteller Aage Engesæther Flussis historie. Til slutt i programmet er det et klipp fra NRKs historiske arkiv fra 1938. Der forteller Gert Heiberg med egne ord hvordan han fikk kjøpt en annen magisk gjenstand, en "Draugeslagsnøkkel" som ble brukt for å kurere kyr. Gjenstanden er en nøkkel som en druknet mann holdt i hånden, og til nøkkelringen er det knyttet en bit av den dødes skjorte. "Flussi" er navnet på en liten dolk med vridd trehåndtak og et blad på ca 20 cm. Ifølge folketradisjonen rundt Sognefjorden skulle denne dolken ha en magisk og legende virkning på dem som var syke. Dolken er omtalt i Asbjørnsen og Moes samling av sagn fra Sogn og der heter det at Flussi drepte "Lundemyrstrollet". Til slutt havnet dolken i samlingen til Gert Heiberg, og er den dag i dag en av Sogn Folkemuseums mest kjente gjenstander. I dette klippet forteller Aage Engesæther Flussis historie. Til slutt i programmet er det et klipp fra NRKs historiske arkiv fra 1938. Der forteller Gert Heiberg med egne ord hvordan han fikk kjøpt en annen magisk gjenstand, en "Draugeslagsnøkkel" som ble brukt for å kurere kyr. Gjenstanden er en nøkkel som en druknet mann holdt i hånden, og til nøkkelringen er det knyttet en bit av den dødes skjorte. Mytisk folketro knyttet til en dolk og en nøkkel Thu, 21 Jan 2010 21:35:00 GMT nrk.no-poddkast-92-43150-21.01.2010+16%3a03%3a00 NRK P2 00:08:37 NRK P2,Museum - et program om norsk historie ”Å ha evnen til å trekke seg inn i seg selv, og glemme alt omkring seg når man skaper, kun det, tror jeg, er betingelsen for å kunne frembringe noe skjønt. Det hele er mystikk ” Dette skrev Edvard Grieg i et brev i 1905. Kanskje satt han og skrev i komponisthytten på Troldhaugen. I et MUSEUMSprogram fra mai 2001 med Eilif B. Løtveit besøker vi museet Troldhaugen utenfor Bergen. Inneholder også musikkopptak hvor Edvard Grieg selv spiller. Se også programmet EDVARD GRIEGS HUS I LEIPZIG ”Å ha evnen til å trekke seg inn i seg selv, og glemme alt omkring seg når man skaper, kun det, tror jeg, er betingelsen for å kunne frembringe noe skjønt. Det hele er mystikk ” Dette skrev Edvard Grieg i et brev i 1905. Kanskje satt han og skrev i komponisthytten på Troldhaugen. I et MUSEUMSprogram fra mai 2001 med Eilif B. Løtveit besøker vi museet Troldhaugen utenfor Bergen. Inneholder også musikkopptak hvor Edvard Grieg selv spiller. Se også programmet EDVARD GRIEGS HUS I LEIPZIG Et besøk i Edvard og Nina Griegs hjem Mon, 18 Jan 2010 20:40:00 GMT nrk.no-poddkast-92-43015-18.01.2010+20%3a30%3a00 NRK P2 00:19:31 NRK P2,Museum - et program om norsk historie "Throndhjems Domkirke" kom ut i 1859 og var et praktverk av Europeiske dimensjoner. Også rent fysisik var plansjeverket med arkitekttegninger og historisk gjennomgang av Nidarosdomen helt i særklasse : imperial folio, gravert på kobberplater i London. Pave Pius IX fikk personlig overrakt det første eksemplar, og resten av de 500 bøkene ble gitt til vitenskapsmenn og kongelige. I MUSEUM forteller doktorgradsstipendiat Øystein Ekroll om boken og hvordan den startet det store restaureringsprosjektet som har pågått i 140 år. Direktør Øivind Lunde ved Nidarosdomens restaureringsarbeider forteller om bakgrunn og videre planer for "restaureringen av restaureringen". Fra nasjonalt ikon har Nidarosdomen blitt en del av den Europeiske katedralhistorien, støttet av EU. "Throndhjems Domkirke" kom ut i 1859 og var et praktverk av Europeiske dimensjoner. Også rent fysisik var plansjeverket med arkitekttegninger og historisk gjennomgang av Nidarosdomen helt i særklasse : imperial folio, gravert på kobberplater i London. Pave Pius IX fikk personlig overrakt det første eksemplar, og resten av de 500 bøkene ble gitt til vitenskapsmenn og kongelige. I MUSEUM forteller doktorgradsstipendiat Øystein Ekroll om boken og hvordan den startet det store restaureringsprosjektet som har pågått i 140 år. Direktør Øivind Lunde ved Nidarosdomens restaureringsarbeider forteller om bakgrunn og videre planer for "restaureringen av restaureringen". Fra nasjonalt ikon har Nidarosdomen blitt en del av den Europeiske katedralhistorien, støttet av EU. Norges mest påkostede bok er 150 år gammel Fri, 15 Jan 2010 12:30:00 GMT nrk.no-poddkast-92-42913-16.01.2010+16%3a03%3a00 NRK P2 00:26:31 NRK P2,Museum - et program om norsk historie Da sentrum av København var overfylt av hus, kloakk og små kirkegårder måtte myndighetene på 1600-tallet gjøre noe med sunnhetstilstanden. Det ble bestemt å slå sammen alle småkirkegårdene og legge en ny, stor Assistent-kirkegård langt utenfor byen. Denne ”dødens have” som bare vokste og vokste utover på 1700-tallet ble etter hvert det gjeveste sted å ligge for de fineste av de døde. Mange av sosietetens lysende stjerner, forskere, komponister, kunstnere og militære ledere kom fra Norge. Det kunne være fru Schjøller, som bygde Stiftsgården i Trondheim før hun reiste, eller kanskje Edvard Storm fra Vågå som grunnla det danske skolevesen. Eller kanskje geheime konferenzrådinne Martha Hosløf og hennes mann Morten Wærn fra Fredrikshald. For ikke å snakke om den rikeste av Norges kvinner gjennom alle tider : Karen Angel, som med sin trønderske kjøpmannsformue lot mannen Peder Fredrik Sum grunnlegge det danske Nasjonalbiblioteket. I MUSEUM vandrer magister Øystein Ekroll rundt på Assistenskirkegården, og viser også fram Angels-familiens sarkofager i kjelleren til Den tyske kirke i Kristianshavn. Programmet sendt første gang i november 2006.Musikken fra Christian IVs hoff var utdrag fra blant annet Tobias Hume og Giacomo Carissimi. Da sentrum av København var overfylt av hus, kloakk og små kirkegårder måtte myndighetene på 1600-tallet gjøre noe med sunnhetstilstanden. Det ble bestemt å slå sammen alle småkirkegårdene og legge en ny, stor Assistent-kirkegård langt utenfor byen. Denne ”dødens have” som bare vokste og vokste utover på 1700-tallet ble etter hvert det gjeveste sted å ligge for de fineste av de døde. Mange av sosietetens lysende stjerner, forskere, komponister, kunstnere og militære ledere kom fra Norge. Det kunne være fru Schjøller, som bygde Stiftsgården i Trondheim før hun reiste, eller kanskje Edvard Storm fra Vågå som grunnla det danske skolevesen. Eller kanskje geheime konferenzrådinne Martha Hosløf og hennes mann Morten Wærn fra Fredrikshald. For ikke å snakke om den rikeste av Norges kvinner gjennom alle tider : Karen Angel, som med sin trønderske kjøpmannsformue lot mannen Peder Fredrik Sum grunnlegge det danske Nasjonalbiblioteket. I MUSEUM vandrer magister Øystein Ekroll rundt på Assistenskirkegården, og viser også fram Angels-familiens sarkofager i kjelleren til Den tyske kirke i Kristianshavn. Programmet sendt første gang i november 2006.Musikken fra Christian IVs hoff var utdrag fra blant annet Tobias Hume og Giacomo Carissimi. 1700-tallets norske elite på kirkegård i København Fri, 15 Jan 2010 12:00:00 GMT nrk.no-poddkast-92-42920-16.01.2010+16%3a03%3a00 NRK P2 00:26:35 NRK P2,Museum - et program om norsk historie Ekstramateriale fra programmet om Nidarosdomens Restaureringsarbeider. Arkeolog ved NDR og doktorgradsstipendiat Øystein Ekroll tar oss ned på en kirkehistorisk vandring rundt oktogonen, som er det åttekantede kapellet som rammer inn alteret i Nidarosdomen. Ekstramateriale fra programmet om Nidarosdomens Restaureringsarbeider. Arkeolog ved NDR og doktorgradsstipendiat Øystein Ekroll tar oss ned på en kirkehistorisk vandring rundt oktogonen, som er det åttekantede kapellet som rammer inn alteret i Nidarosdomen. Øystein Ekroll forteller om Nidarosdomens historie Fri, 15 Jan 2010 12:10:00 GMT nrk.no-poddkast-92-42923-16.01.2010+16%3a03%3a00 NRK P2 00:12:01 NRK P2,Museum - et program om norsk historie Doktorgradsstipendiat Øystein Ekroll forteller om hvordan den opprinnelige fødselskirken i Jerusalem kan være utgangspunktet for byggingen av Nidarosdomen på 1100-tallet. Ekstramateriale fra programmet om Nidarosdomens restaureringsarbeider. Doktorgradsstipendiat Øystein Ekroll forteller om hvordan den opprinnelige fødselskirken i Jerusalem kan være utgangspunktet for byggingen av Nidarosdomen på 1100-tallet. Ekstramateriale fra programmet om Nidarosdomens restaureringsarbeider. Modellen for oktogonen- fødselskirken i Jerusalem Fri, 15 Jan 2010 12:43:00 GMT nrk.no-poddkast-92-42925-16.01.2010+16%3a03%3a00 NRK P2 00:05:54 NRK P2,Museum - et program om norsk historie Vi blir med arkeolog Øystein Koch Johansen på en vandring til bronsealderrøysen på Kjøkøy ved Fredrikstad. Johansens bok "Bronse og Makt" kom ut høsten 2000, og dette er MUSEUMsprogram nr 2, som ble sendt i januar 2001. Vi blir med arkeolog Øystein Koch Johansen på en vandring til bronsealderrøysen på Kjøkøy ved Fredrikstad. Johansens bok "Bronse og Makt" kom ut høsten 2000, og dette er MUSEUMsprogram nr 2, som ble sendt i januar 2001. Arkeologen Øystein Koch Johansen om bronsealder Wed, 13 Jan 2010 11:36:00 GMT nrk.no-poddkast-92-42810-13.01.2010+11%3a24%3a00 NRK P2 00:19:23 NRK P2,Museum - et program om norsk historie Alt fra små vers og beskjeder til viktige forretningsbrev og fadervår på latin ble skrevet med norrøne runer i middelalderens Bergen. Hundrevis av ”runestikker”, små trepinner med sirlige runeinskripsjoner, forteller om dagligliv, sladder og religiøst liv. Den første do-grafitti er 700 år gammel og skrevet med runer. Og Bergens runeristere behersket også latin. Møt det internasjonale, flerkulturelle, høyt skolerte og helt alminnelige Bergen i tidlig middelalder i MUSEUM. Sendt første gang i 2001. Anne Ågotnes på Bryggens Museum i Bergen forteller. Alt fra små vers og beskjeder til viktige forretningsbrev og fadervår på latin ble skrevet med norrøne runer i middelalderens Bergen. Hundrevis av ”runestikker”, små trepinner med sirlige runeinskripsjoner, forteller om dagligliv, sladder og religiøst liv. Den første do-grafitti er 700 år gammel og skrevet med runer. Og Bergens runeristere behersket også latin. Møt det internasjonale, flerkulturelle, høyt skolerte og helt alminnelige Bergen i tidlig middelalder i MUSEUM. Sendt første gang i 2001. Anne Ågotnes på Bryggens Museum i Bergen forteller. Forretningsbrev og beskjeder skrevet med runer Wed, 13 Jan 2010 11:40:00 GMT nrk.no-poddkast-92-42809-13.01.2010+11%3a20%3a00 NRK P2 00:19:19 NRK P2,Museum - et program om norsk historie ”Kongen lot bygge en borg på holmen ved Ringsaker kirke”, skriver Snorre i Håkon Håkonsons saga. Mye tyder på at byggeåret må ha vært 1234, ifølge konservator og arkeolog Tor Sæther fra Domkirkeodden. Da skrev nemlig Hamarbiskopen et sint brev til Paven om kongens nye borg. Det var sterk rivalisering mellom kirke og kongemakt, og biskopen hadde sin egen befestning med kastell og væpnede menn på Domkirkeodden. Steinsholmen ligger like syd for Mjøsbrua, bare 50 meter fra Mjøsas østre bredd. Det er ikke mange som kjenner til ruinene, men det er fortsatt steinmurer på opp til 2 meters høyde og halvannen meters bredde. Restene etter grunnmuren måler 18 ganger 20 meter og ifølge Tor Sæther har kastellet vært minst 25 meter høyt, bygget etter modell fra europeiske tårnborger. – Her hadde kongen en garnison som kunne kontrollere mye av ferdselen både til lands og til vanns i hele distriktet, sier Sæther. Den militære bruken av festningen opphørte etter borgerkrigen på 1200-tallet, og i Magnus Lagabøters Hirdskrå fra 1273 går det fram at Mjøskastellet ble brukt som statsfengsel. I moderne tid har de sjeldne borgruinene ligget i fred. Bortsett fra en amatørmessig utgravning i 1880-årene har lite vært gjort for å ta vare på denne spesielle delen av Norsk og Skandinavisk ruinhistorie. – Dette er en av de best bevarte hemmelighetene blant norske fornminner, sier Tor Sæther. Dette programmet ble sendt første gang i januar 2009 ”Kongen lot bygge en borg på holmen ved Ringsaker kirke”, skriver Snorre i Håkon Håkonsons saga. Mye tyder på at byggeåret må ha vært 1234, ifølge konservator og arkeolog Tor Sæther fra Domkirkeodden. Da skrev nemlig Hamarbiskopen et sint brev til Paven om kongens nye borg. Det var sterk rivalisering mellom kirke og kongemakt, og biskopen hadde sin egen befestning med kastell og væpnede menn på Domkirkeodden. Steinsholmen ligger like syd for Mjøsbrua, bare 50 meter fra Mjøsas østre bredd. Det er ikke mange som kjenner til ruinene, men det er fortsatt steinmurer på opp til 2 meters høyde og halvannen meters bredde. Restene etter grunnmuren måler 18 ganger 20 meter og ifølge Tor Sæther har kastellet vært minst 25 meter høyt, bygget etter modell fra europeiske tårnborger. – Her hadde kongen en garnison som kunne kontrollere mye av ferdselen både til lands og til vanns i hele distriktet, sier Sæther. Den militære bruken av festningen opphørte etter borgerkrigen på 1200-tallet, og i Magnus Lagabøters Hirdskrå fra 1273 går det fram at Mjøskastellet ble brukt som statsfengsel. I moderne tid har de sjeldne borgruinene ligget i fred. Bortsett fra en amatørmessig utgravning i 1880-årene har lite vært gjort for å ta vare på denne spesielle delen av Norsk og Skandinavisk ruinhistorie. – Dette er en av de best bevarte hemmelighetene blant norske fornminner, sier Tor Sæther. Dette programmet ble sendt første gang i januar 2009 Middelalderborgen på Steinsholmen i Mjøsa Fri, 08 Jan 2010 13:00:00 GMT nrk.no-poddkast-92-42677-09.01.2010+16%3a03%3a00 NRK P2 00:26:34 NRK P2,Museum - et program om norsk historie Da E6 skulle utvides for OL på Lillehammer gjorde arkeolog Tom Haraldsen et så sensasjonelt funn i en veiskjæring ved Vingrom at han bestemte seg for å holde det hemmelig. I første omgang var det tre gullgubber, små , løvtynne bilder trykket ut i gullblikk, på størrelse med en lillefingernegl. I årene som fulgte ble det gjort flere utgravninger ved Hov, offisielt for å lete etter jernalderbosettinger, men arkeologene gjorde helt andre funn. Bare noen få titalls meter opp fra Mjøsa kunne arkeologene konstatere at det hadde ligget et hus på 500 -600 tallet som ikke var del av et gårdsanlegg og som sannsynligvis heller ikke hadde vært et bolighus. Inne i huset ble det funnet et enegget , kort sverd, en såkalt skramsaks fra ca 550 E.Kr og flere gullgubber. I tillegg fant man perler, en ringnål, kniver og et halvt dusin ildstål. Tilsammen er det nå funnet til sammen 29 gullgubber fra det samme, konsentrerte området på hustuften ved Hov. I MUSEUM forteller Haraldsen om funnet, som ennå ikke er publisert eller analysert. Da E6 skulle utvides for OL på Lillehammer gjorde arkeolog Tom Haraldsen et så sensasjonelt funn i en veiskjæring ved Vingrom at han bestemte seg for å holde det hemmelig. I første omgang var det tre gullgubber, små , løvtynne bilder trykket ut i gullblikk, på størrelse med en lillefingernegl. I årene som fulgte ble det gjort flere utgravninger ved Hov, offisielt for å lete etter jernalderbosettinger, men arkeologene gjorde helt andre funn. Bare noen få titalls meter opp fra Mjøsa kunne arkeologene konstatere at det hadde ligget et hus på 500 -600 tallet som ikke var del av et gårdsanlegg og som sannsynligvis heller ikke hadde vært et bolighus. Inne i huset ble det funnet et enegget , kort sverd, en såkalt skramsaks fra ca 550 E.Kr og flere gullgubber. I tillegg fant man perler, en ringnål, kniver og et halvt dusin ildstål. Tilsammen er det nå funnet til sammen 29 gullgubber fra det samme, konsentrerte området på hustuften ved Hov. I MUSEUM forteller Haraldsen om funnet, som ennå ikke er publisert eller analysert. 29 gullgubber i et kulthus ved bredden av Mjøsa Fri, 08 Jan 2010 12:58:00 GMT nrk.no-poddkast-92-42678-09.01.2010+16%3a03%3a00 NRK P2 00:26:28 NRK P2,Museum - et program om norsk historie Et folkeslag av syrjener, komi og nenetser vandret inn fra Uralfjellene til Kolahalvøya og overtok reinbeiter og handel midt på 1800-tallet. For den lille gruppen av østsamer, skoltesamene, førte den russiske revolusjonen og nye grenser til at de ble delt i tre siidar som mistet kontakt med hverandre. Bare ett av skoltenes tilholdssteder, sommerboplassen ved Neidenelva ligger i Norge. Her i Skoltebyen ligger også St.Georgs kapell, for skoltesamene hører til den russisk-ortodokse tro. De ble kristnet av munken Trifond på 1500-tallet og holder fast ved denne religionen. De norske skoltene har skiftet språk fire ganger på 100 år. Fra skoltesamisk til nordsamisk til finsk og nå norsk. – Da fikk jo Norge det som de ville, sier Georg Ivanovitsj, som er eneste innbygger i skoltebyen i dag. I MUSEUM besøker vi ham blant ikoner og elektriske gitarer og møter også prosjektleder Honna Havas for et nytt museum for den østsamiske kulturen. programmet sendt første gang i 2005 Et folkeslag av syrjener, komi og nenetser vandret inn fra Uralfjellene til Kolahalvøya og overtok reinbeiter og handel midt på 1800-tallet. For den lille gruppen av østsamer, skoltesamene, førte den russiske revolusjonen og nye grenser til at de ble delt i tre siidar som mistet kontakt med hverandre. Bare ett av skoltenes tilholdssteder, sommerboplassen ved Neidenelva ligger i Norge. Her i Skoltebyen ligger også St.Georgs kapell, for skoltesamene hører til den russisk-ortodokse tro. De ble kristnet av munken Trifond på 1500-tallet og holder fast ved denne religionen. De norske skoltene har skiftet språk fire ganger på 100 år. Fra skoltesamisk til nordsamisk til finsk og nå norsk. – Da fikk jo Norge det som de ville, sier Georg Ivanovitsj, som er eneste innbygger i skoltebyen i dag. I MUSEUM besøker vi ham blant ikoner og elektriske gitarer og møter også prosjektleder Honna Havas for et nytt museum for den østsamiske kulturen. programmet sendt første gang i 2005 Besøk hos Georg Ivanovitsj i neiden Fri, 08 Jan 2010 12:15:00 GMT nrk.no-poddkast-92-42675-08.01.2010+12%3a05%3a00 NRK P2 00:26:37 NRK P2,Museum - et program om norsk historie Kalmarunionen regnes av mange som starten på ”firehundreårig-natten”, og ses på som et dansk prosjekt som Norge ble trukket motvillig inn i. Sånn var det ikke, mener de store, danske ekspertene. Dronning Margrethe den første var norsk dronning først og fremst. Det var hennes norske utganspunkt både formelt og politisk som gjorde det mulig for denne største av alle nordiske politikere å konstruere en union mellom de tre nordiske riker. Et gjenskinn av Margrethes stemme kan vi høre gjennom de 600 år gamle brev og doku-menter som ligger i Rigsarkivet i København. De tas nesten aldri frem, men i dette programmet skal vi snuse både på originaldokumentet til Kalmarunionen og berømte brev fra dronningens hånd. Pluss et besøk i Vadstena, der den hellige Birgitta hadde sitt kloster, stedet hvor Margrethe hentet sin åndelige styrke og fikk formet sine politiske ideer. Ble sendt første gang i 2003. Medvirkende : Poul Grinder-Hansen ved Danmarks Nationalmuseum, historiker Sven G. Eliassen,Norge og seniorforsker Michael H. Geltin, Rigsarkivet i København. Kalmarunionen regnes av mange som starten på ”firehundreårig-natten”, og ses på som et dansk prosjekt som Norge ble trukket motvillig inn i. Sånn var det ikke, mener de store, danske ekspertene. Dronning Margrethe den første var norsk dronning først og fremst. Det var hennes norske utganspunkt både formelt og politisk som gjorde det mulig for denne største av alle nordiske politikere å konstruere en union mellom de tre nordiske riker. Et gjenskinn av Margrethes stemme kan vi høre gjennom de 600 år gamle brev og doku-menter som ligger i Rigsarkivet i København. De tas nesten aldri frem, men i dette programmet skal vi snuse både på originaldokumentet til Kalmarunionen og berømte brev fra dronningens hånd. Pluss et besøk i Vadstena, der den hellige Birgitta hadde sitt kloster, stedet hvor Margrethe hentet sin åndelige styrke og fikk formet sine politiske ideer. Ble sendt første gang i 2003. Medvirkende : Poul Grinder-Hansen ved Danmarks Nationalmuseum, historiker Sven G. Eliassen,Norge og seniorforsker Michael H. Geltin, Rigsarkivet i København. Den viktigste dronning i Nordens historie ? Wed, 06 Jan 2010 15:30:00 GMT nrk.no-poddkast-92-42588-02.01.2010+16%3a03%3a00 NRK P2 00:26:22 NRK P2,Museum - et program om norsk historie To store kvinner stiger ut fra 1300-tallets Norden. Det er dronning Margrethe den første, og det er Birgitta Birgersdotter. I denne utgaven av MUSEUM fra 2003 skal vi møte dem begge, men først og fremst den hellige Birgitta. Professor emeritus Helge Nordahl forteller om forskjellen på hellig og salig helgen og om hvordan Birgittas orden inspirerte nordens største dronning og kvinnelige politiker, Margrethe I. To store kvinner stiger ut fra 1300-tallets Norden. Det er dronning Margrethe den første, og det er Birgitta Birgersdotter. I denne utgaven av MUSEUM fra 2003 skal vi møte dem begge, men først og fremst den hellige Birgitta. Professor emeritus Helge Nordahl forteller om forskjellen på hellig og salig helgen og om hvordan Birgittas orden inspirerte nordens største dronning og kvinnelige politiker, Margrethe I. Om nordens store helgener St.Olav og St.Birgitta Sat, 02 Jan 2010 10:00:00 GMT nrk.no-poddkast-92-42440-31.12.2009+13%3a32%3a00 NRK P2 00:26:26 NRK P2,Museum - et program om norsk historie Fra sitt private tilfluktssted på Appleton House i Norfolk i England, dro dronning Maud inn til London for juleshopping i november 1938. I MUSEUM forteller dronningens biograf, Tor Bomann-Larsen om Mauds siste dager på Claridges hotell og The London Clinic. En kort, kongelig ridetur fra Sandringham Estate lå Appleton House, en moderne herskapsvilla dekket av villvin, med hageanlegg, staller og turstier. Allerede i 1896, da Maud og Håkon fikk huset av kong Edward den 7., var det sentralfyr, innlagt vann og elektrisitet. Et fast tjenerskap sto klart året rundt, og etter første verdenskrig tilbrakte Dronning Maud fem måneder på Appleton hvert år. Hun reiste på et kort våropphold, og kom tilbake i slutten av september for å bli til juletider. En tur inn til Claridges hotell og juleshopping i London hørte alltid med, men da dronning Maud ankom sin suite i byen i november 1938 var noe galt. Hun klaget på magesmerter og ble undersøkt av de kongelige leger på hotellet. To dager senere var hun operert for ”et maveonde” på den private The London Clinic i Harley street, og kong Haakon var på vei fra Norge. Haakon og Maud snakket sammen en siste gang etter operasjonen den 16.november, og det så ut som om dronningen skulle komme seg., men natt til 20.november, klokken 00.25 døde dronning Maud alene i sitt rom på sykehuset, med en sykepleier på nattevakt ved sin side. I MUSEUM forteller dronningens biograf. Tor Bomann-Larsen om Mauds siste dager, og om hvordan Appleton ble gitt tilbake til det engelske kongehuset allerede i 1938. Huset ble revet midt på 1980-tallet, men haveanlegget er fortsatt inntakt. Dette er del 2 i MUSEUMS serie "Dronning Mauds England", som et apropos til NRK Dramas "Harry og Charles". Fra sitt private tilfluktssted på Appleton House i Norfolk i England, dro dronning Maud inn til London for juleshopping i november 1938. I MUSEUM forteller dronningens biograf, Tor Bomann-Larsen om Mauds siste dager på Claridges hotell og The London Clinic. En kort, kongelig ridetur fra Sandringham Estate lå Appleton House, en moderne herskapsvilla dekket av villvin, med hageanlegg, staller og turstier. Allerede i 1896, da Maud og Håkon fikk huset av kong Edward den 7., var det sentralfyr, innlagt vann og elektrisitet. Et fast tjenerskap sto klart året rundt, og etter første verdenskrig tilbrakte Dronning Maud fem måneder på Appleton hvert år. Hun reiste på et kort våropphold, og kom tilbake i slutten av september for å bli til juletider. En tur inn til Claridges hotell og juleshopping i London hørte alltid med, men da dronning Maud ankom sin suite i byen i november 1938 var noe galt. Hun klaget på magesmerter og ble undersøkt av de kongelige leger på hotellet. To dager senere var hun operert for ”et maveonde” på den private The London Clinic i Harley street, og kong Haakon var på vei fra Norge. Haakon og Maud snakket sammen en siste gang etter operasjonen den 16.november, og det så ut som om dronningen skulle komme seg., men natt til 20.november, klokken 00.25 døde dronning Maud alene i sitt rom på sykehuset, med en sykepleier på nattevakt ved sin side. I MUSEUM forteller dronningens biograf. Tor Bomann-Larsen om Mauds siste dager, og om hvordan Appleton ble gitt tilbake til det engelske kongehuset allerede i 1938. Huset ble revet midt på 1980-tallet, men haveanlegget er fortsatt inntakt. Dette er del 2 i MUSEUMS serie "Dronning Mauds England", som et apropos til NRK Dramas "Harry og Charles". Tor Bomann-Larsen om Dronning Maud, del 2 Sat, 26 Dec 2009 12:33:00 GMT nrk.no-poddkast-92-42326-26.12.2009+16%3a03%3a00 NRK P2 00:26:31 NRK P2,Museum - et program om norsk historie Dronning Maud ble født på Marlborough House, her ble hun døpt og det var til det kongelige kapellet der hennes kiste ble ført fra The London Clinic hvor hun døde 20.november 1938. I dette ekstraklippet forteller dronningens biograf, Tor Bomann-Larsen om bisettelsen i kuling og regn og hvordan dronningens kiste ble tatt imot i Norge. Se også MUSEUM for 19/12 og 26/12 for hele historien om "Dronning Mauds England" Dronning Maud ble født på Marlborough House, her ble hun døpt og det var til det kongelige kapellet der hennes kiste ble ført fra The London Clinic hvor hun døde 20.november 1938. I dette ekstraklippet forteller dronningens biograf, Tor Bomann-Larsen om bisettelsen i kuling og regn og hvordan dronningens kiste ble tatt imot i Norge. Se også MUSEUM for 19/12 og 26/12 for hele historien om "Dronning Mauds England" Tor Bomann-Larsen om Dronning Mauds siste dager Sat, 26 Dec 2009 14:26:00 GMT nrk.no-poddkast-92-42328-26.12.2009+16%3a03%3a00 NRK P2 00:08:01 NRK P2,Museum - et program om norsk historie Appleton House i Norfolk var først og fremst Dronning Mauds private tilfluktssted, men i 1913 kunne det fort ha blitt "eksilresidensen" til Det norske kongehus, sier biograf Tor Bomann-Larsen. Kong Haakon lå i sterk strid med den norske regjering, og vurderte å si fra seg tronen og flytte til Appleton for godt.Se også MUSEUM for 19/12 og 26/12 for hele historien om "Dronning MAuds England" Appleton House i Norfolk var først og fremst Dronning Mauds private tilfluktssted, men i 1913 kunne det fort ha blitt "eksilresidensen" til Det norske kongehus, sier biograf Tor Bomann-Larsen. Kong Haakon lå i sterk strid med den norske regjering, og vurderte å si fra seg tronen og flytte til Appleton for godt.Se også MUSEUM for 19/12 og 26/12 for hele historien om "Dronning MAuds England" Tor Bomann-Larsen om kong Haakons tvil 1913 Sat, 26 Dec 2009 14:30:00 GMT nrk.no-poddkast-92-42329-26.12.2009+16%3a03%3a00 NRK P2 00:09:52 NRK P2,Museum - et program om norsk historie Det første av to programmer som skildrer Dronning Mauds engelske liv. Med kongehusets biograf, Tor Bomann-Larsen besøker vi Mauds barndomshjem i Marlborough House i London og reiser videre ut til nordvestkysten av Norfolk hvor "Harry og Charles" hadde sitt private tilfluktssted, herskapshuset Appleton House like ved kongefamliens Sandringham Estate. - Det var som å leve i en roman, skrev den senere kong Håkon om den lykkelige tiden på Appleton, hvor Dronning Maud tilbrakte inntil fem måneder hvert år i sitt "dronningrike" sier Tor Bomann-Larsen. Det var også på Appleton prins Aleksander, den senere kong Olav, ble født i 1903. Huset er for lengst revet, men i MUSEUM finner vi restene av dronning Mauds hageanlegg. Det første av to programmer som skildrer Dronning Mauds engelske liv. Med kongehusets biograf, Tor Bomann-Larsen besøker vi Mauds barndomshjem i Marlborough House i London og reiser videre ut til nordvestkysten av Norfolk hvor "Harry og Charles" hadde sitt private tilfluktssted, herskapshuset Appleton House like ved kongefamliens Sandringham Estate. - Det var som å leve i en roman, skrev den senere kong Håkon om den lykkelige tiden på Appleton, hvor Dronning Maud tilbrakte inntil fem måneder hvert år i sitt "dronningrike" sier Tor Bomann-Larsen. Det var også på Appleton prins Aleksander, den senere kong Olav, ble født i 1903. Huset er for lengst revet, men i MUSEUM finner vi restene av dronning Mauds hageanlegg. Med Tor Bomann-Larsen til London og Appleton Fri, 18 Dec 2009 19:50:00 GMT nrk.no-poddkast-92-42129-19.12.2009+16%3a03%3a00 NRK P2 00:26:14 NRK P2,Museum - et program om norsk historie "Harry og Charles" fikk herrskapshuset Appleton House i bryllupsgave av Mauds far, kong Edvard 7. - Dette ble Mauds dronningrike, hennes egentlige hjem, sier kongehusets biograf Tor Bomann-Larsen. I dette klippet, som ikke er med i "Dronning Mauds England, del 1", forteller kongehusets biograf om royal fasanjakt med minister Nansen i årene like etter 1905 og ikke minst om hvordan det ble store problemer for den lille kongefamilien når de ville feire jul "hjemme" på Appleton i 1905 og 1906. Mauds far, kong Edward, måtte etter innstendig oppfordring fra minister Nansen nærmest beordre Harry, Charles og tronarvingen Olav tilbake til Norge i desember 1906. - Der satt de da, ikke glemt, men alene, på Bygdøy kongsgård og feiret jul som de eneste, kongelige personer i det republikanske Norge og drømte om de grønne bakkene på Appleton, sier Tor Bomann-Larsen. "Harry og Charles" fikk herrskapshuset Appleton House i bryllupsgave av Mauds far, kong Edvard 7. - Dette ble Mauds dronningrike, hennes egentlige hjem, sier kongehusets biograf Tor Bomann-Larsen. I dette klippet, som ikke er med i "Dronning Mauds England, del 1", forteller kongehusets biograf om royal fasanjakt med minister Nansen i årene like etter 1905 og ikke minst om hvordan det ble store problemer for den lille kongefamilien når de ville feire jul "hjemme" på Appleton i 1905 og 1906. Mauds far, kong Edward, måtte etter innstendig oppfordring fra minister Nansen nærmest beordre Harry, Charles og tronarvingen Olav tilbake til Norge i desember 1906. - Der satt de da, ikke glemt, men alene, på Bygdøy kongsgård og feiret jul som de eneste, kongelige personer i det republikanske Norge og drømte om de grønne bakkene på Appleton, sier Tor Bomann-Larsen. Tor Bomann-Larsen om Harry og Charles på Appleton Fri, 18 Dec 2009 19:40:00 GMT nrk.no-poddkast-92-42130-19.12.2009+16%3a03%3a00 NRK P2 00:08:43 NRK P2,Museum - et program om norsk historie Kirkeklokker må spilles av et menneske. Da kommer de ulike tonehøydene, de forskjellige fargene i klangen og klokkenes egenart fram, sier klokkenist og folkemusiker Henning Andersen, (32), i Aurdal kirke i Valdres. Andersen er av de ytterst få i Norge som bærer tradisjonen fra middelalderen videre, fra den gang kirkeklokkene var en del av menneskenes puls, som Andersen sier. – Klokkene har ringt seg inn i menneskenes sinn fra uminnelige tider, sier Andersen, som i MUSEUM demonstrerer hvordan klokkene får liv og personlighet ved at de spilles som et instrument. Andersen er i tillegg til klokkenist og kirketjener også begravelsesagent og folkemusiker, og reiser rett som det er rundt i verden, fra Kina til Notre Dame for å spille folkemusikk, engasjert av Utenriksdepartementet. I MUSEUM spiller Andersen både fele og langeleik, i tillegg til et fem minutter langt klokkespill fra tårnet i Aurdal kirke. Kirkeklokker må spilles av et menneske. Da kommer de ulike tonehøydene, de forskjellige fargene i klangen og klokkenes egenart fram, sier klokkenist og folkemusiker Henning Andersen, (32), i Aurdal kirke i Valdres. Andersen er av de ytterst få i Norge som bærer tradisjonen fra middelalderen videre, fra den gang kirkeklokkene var en del av menneskenes puls, som Andersen sier. – Klokkene har ringt seg inn i menneskenes sinn fra uminnelige tider, sier Andersen, som i MUSEUM demonstrerer hvordan klokkene får liv og personlighet ved at de spilles som et instrument. Andersen er i tillegg til klokkenist og kirketjener også begravelsesagent og folkemusiker, og reiser rett som det er rundt i verden, fra Kina til Notre Dame for å spille folkemusikk, engasjert av Utenriksdepartementet. I MUSEUM spiller Andersen både fele og langeleik, i tillegg til et fem minutter langt klokkespill fra tårnet i Aurdal kirke. Kirkeklokkenes historie i Norge Fri, 11 Dec 2009 16:00:00 GMT nrk.no-poddkast-92-41831-12.12.2009+16%3a03%3a00 NRK P2 00:26:29 NRK P2,Museum - et program om norsk historie Kvadet ”Hovudlausn” er et vindu inn i en hedensk tankegang og sjeleliv, en verden så fremmed for oss at selv ikke Snorre kunne ha skrevet det, sier sogneprest Geir Waage i Reykholt kirke. Waage deklamerer og tolker flere strofer på islandsk fra Egil Skallagrimssons berømte dikt til Eirik Blodøks i York. – Dette er sagalitteraturens mest formfullendte dikt. Jeg kan nesten forstå at Egil ble benådet fra sin dødsdom som takk for diktet, sier professor Jon Gunnar Jørgensen. På gården Borg møter Jørgensen en annen av Islands berømte prester, sogneprest Torbjørn Arnason. Han gir sin tolkning av det andre store diktet i Egils saga, ”Sonatorrek”, som Egil ifølge sagaen skrev mens han hadde bestemt seg for å dø, innelåst i sovekammeret sitt på Borg. – I de første linjene er han så preget av sønnetapet og dødsviljen at han nesten ikke kan bevege tungen, men han dikter seg tilbake til livet og avslutter med at ”Hel får ennå vente”. – Det hender jeg bruker dette diktet i mine prekner, sier Arnasson, som også forteller om kvelden for 25 år siden da forfatteren Jorge Louis Borges banket på døra. – Borges var blind og gammel, men ville gå rundt her og føle stedet der Egil hadde diktet, sier Arnasson. Professor Jon Gunnar Jørgensen forteller om både ytre og indre spenning i Egils saga. – Det blir verdenslitteratur av de store indre spenningene i Egil, sier Jørgensen. – Det er den motbydelige og usympatiske vikingen som i sitt diktergeni også rommer en poetisk og var side uten sidestykke. Dette programmet ble sendt første gang 19.oktober 2008 Kvadet ”Hovudlausn” er et vindu inn i en hedensk tankegang og sjeleliv, en verden så fremmed for oss at selv ikke Snorre kunne ha skrevet det, sier sogneprest Geir Waage i Reykholt kirke. Waage deklamerer og tolker flere strofer på islandsk fra Egil Skallagrimssons berømte dikt til Eirik Blodøks i York. – Dette er sagalitteraturens mest formfullendte dikt. Jeg kan nesten forstå at Egil ble benådet fra sin dødsdom som takk for diktet, sier professor Jon Gunnar Jørgensen. På gården Borg møter Jørgensen en annen av Islands berømte prester, sogneprest Torbjørn Arnason. Han gir sin tolkning av det andre store diktet i Egils saga, ”Sonatorrek”, som Egil ifølge sagaen skrev mens han hadde bestemt seg for å dø, innelåst i sovekammeret sitt på Borg. – I de første linjene er han så preget av sønnetapet og dødsviljen at han nesten ikke kan bevege tungen, men han dikter seg tilbake til livet og avslutter med at ”Hel får ennå vente”. – Det hender jeg bruker dette diktet i mine prekner, sier Arnasson, som også forteller om kvelden for 25 år siden da forfatteren Jorge Louis Borges banket på døra. – Borges var blind og gammel, men ville gå rundt her og føle stedet der Egil hadde diktet, sier Arnasson. Professor Jon Gunnar Jørgensen forteller om både ytre og indre spenning i Egils saga. – Det blir verdenslitteratur av de store indre spenningene i Egil, sier Jørgensen. – Det er den motbydelige og usympatiske vikingen som i sitt diktergeni også rommer en poetisk og var side uten sidestykke. Dette programmet ble sendt første gang 19.oktober 2008 Motbydelig viking og hedensk diktergeni Sat, 05 Dec 2009 14:00:00 GMT nrk.no-poddkast-92-41629-05.12.2009+16%3a03%3a00 NRK P2 00:26:21 NRK P2,Museum - et program om norsk historie Leipzig har en egen Edvard Grieg forening som holder til i den opprinnelige bygningen hvor Nina og Edvard Grieg bodde på sine mange besøk i Leipzig. I Talstrasse 10, hvor også Peter Verlag holdt til, spilte Grieg mange av sine klaverstykker for første gang, her instrumenterte han Peer Gynt-suitene, og her traff han blant andre Johannes Brahms og Peter Tsjaikovsky. Nå holder Edvard Grieg Foreningen til her, med primus motor Hella Brock, født 1919. Hennes siste bragd er å få en stor allée i en park oppkalt etter Edvard Grieg. Dette programmet ble sendt første gang på julaften 2006, og inneholder også en vandring gjennom Leipzigs julegater og et besøk i Nikolaikirken. Leipzig har en egen Edvard Grieg forening som holder til i den opprinnelige bygningen hvor Nina og Edvard Grieg bodde på sine mange besøk i Leipzig. I Talstrasse 10, hvor også Peter Verlag holdt til, spilte Grieg mange av sine klaverstykker for første gang, her instrumenterte han Peer Gynt-suitene, og her traff han blant andre Johannes Brahms og Peter Tsjaikovsky. Nå holder Edvard Grieg Foreningen til her, med primus motor Hella Brock, født 1919. Hennes siste bragd er å få en stor allée i en park oppkalt etter Edvard Grieg. Dette programmet ble sendt første gang på julaften 2006, og inneholder også en vandring gjennom Leipzigs julegater og et besøk i Nikolaikirken. Fra Nikolaikirken til Edvard Gieg allee i Leipzig Tue, 01 Dec 2009 18:00:00 GMT nrk.no-poddkast-92-41405-29.11.2009+19%3a14%3a00 NRK P2 00:26:32 NRK P2,Museum - et program om norsk historie Sammen med Per Birger Lomheim, som er ansvarlig for ”museale veger og vegrelaterte kulturminner” i Sogn og Fjordanene, stanser vi ved gamle bruer og vegtraseer som står som skulpturer i landskapet. Ved Rimskjold ungdomshus og vegmuseum parkerer vi bilen og går til fots oppover i fjellet i retning Borgund stavkirke. Vindhellavegen sto ferdig i 1793, som en viktig etappe på veien over Fillefjell, en triumf for datidens store satsing på framskritt og samferdsel. Tvangsarbeid og slit, men også ingeniørkunst av høy klasse, sier Per Birger Lomheim, som tar med MUSEUMs lyttere over fjellet og ned på Sverrestien fra tidlig middelalder. Dette vegfaret er fortsatt tydelig i terrenget. – Nå går vi på samme veg som kirkefolket brukte da stavkirken var ny, sier Lomheim Sammen med Per Birger Lomheim, som er ansvarlig for ”museale veger og vegrelaterte kulturminner” i Sogn og Fjordanene, stanser vi ved gamle bruer og vegtraseer som står som skulpturer i landskapet. Ved Rimskjold ungdomshus og vegmuseum parkerer vi bilen og går til fots oppover i fjellet i retning Borgund stavkirke. Vindhellavegen sto ferdig i 1793, som en viktig etappe på veien over Fillefjell, en triumf for datidens store satsing på framskritt og samferdsel. Tvangsarbeid og slit, men også ingeniørkunst av høy klasse, sier Per Birger Lomheim, som tar med MUSEUMs lyttere over fjellet og ned på Sverrestien fra tidlig middelalder. Dette vegfaret er fortsatt tydelig i terrenget. – Nå går vi på samme veg som kirkefolket brukte da stavkirken var ny, sier Lomheim Med Per Birger Lomheim om "vegen som kulturminne". Fri, 27 Nov 2009 15:30:00 GMT nrk.no-poddkast-92-41377-28.11.2009+16%3a03%3a00 NRK P2 00:26:33 NRK P2,Museum - et program om norsk historie En vandring i Berlins gater med Sverre Jervell fra Utenriksdepartementet og Gustav Rossnes fra Riksantikvaren. Vi er på jakt etter sporene etter de gigantiske planene for Det tredje rikes nye hovedstad,Germania, tegnet av Albert Speer på ordre fra Adolf Hitler. Syd i Berlin besøker vi "Schwerbelastungskõrper", en betongkolloss, som skulle måle tyngden av Hitlers seiersmonument, en enorm Triumfbue mange ganger større enn den i Paris. Vi møter foreningen "Berliner Unterwelten" som viser fram en stor modell av Germania. Byggingen av den nye hovedstaden startet i 1938 og planen var å endre navn fra Berlin til Germania i 1952. I programmet forteller Jervell fra sin bok "Nordmenn i Berlin", som blant annet handler om de store bestillingene av norsk granitt til det som skulle ha blitt verdens største byregulering. En vandring i Berlins gater med Sverre Jervell fra Utenriksdepartementet og Gustav Rossnes fra Riksantikvaren. Vi er på jakt etter sporene etter de gigantiske planene for Det tredje rikes nye hovedstad,Germania, tegnet av Albert Speer på ordre fra Adolf Hitler. Syd i Berlin besøker vi "Schwerbelastungskõrper", en betongkolloss, som skulle måle tyngden av Hitlers seiersmonument, en enorm Triumfbue mange ganger større enn den i Paris. Vi møter foreningen "Berliner Unterwelten" som viser fram en stor modell av Germania. Byggingen av den nye hovedstaden startet i 1938 og planen var å endre navn fra Berlin til Germania i 1952. I programmet forteller Jervell fra sin bok "Nordmenn i Berlin", som blant annet handler om de store bestillingene av norsk granitt til det som skulle ha blitt verdens største byregulering. Norsk granitt til Hitlers hovedstad Fri, 13 Nov 2009 13:36:00 GMT nrk.no-poddkast-92-40863-14.11.2009+16%3a03%3a00 NRK P2 00:26:31 NRK P2,Museum - et program om norsk historie I dette programmet tar professor Einar Østmo lytterne med til de tre eneste kjente megalittgravene i Norge. Disse "dødetemplene", som består av fire-fem oppreiste steiner med en stor steinhelle som tak, ble reist i ti-tusenvis over hele Nordeuropa 4000 år før vår tidsregning. Fra Ukraina til Atlanterhavskysten, langs Østersjøen, gjennom Skåne og Bohuslen og opp gjennom Danmark preget disse gravmonumentene, de store Dyssene, hele landskapet. Men hvorfor er det så få i Norge ? Slo ikke denne dødskulten an så langt mot nord ? Denne tiden kalles for traktebegerkulturen, og det er omtrent samtidig med at det første jordbruket kommer til Norden. Professor Einar Østmo tar oss med til Skjeltorp i Østfold hvor vi går inn i en megalittgrav som ble gjenreist der i 1930. På Hurumlandet, ved Rødtangen og Holtenes ligger to urørte storsteinsgraver. De ble ikke oppdaget og forstått riktig før på 1980-tallet. - Dødekulten på denne tiden er noe langt mer enn bare graver, sier Østmo. Denne mårten å organisere seg på, med bygging i stor stil av mektige tempelanlegg, forteller også mye om datidens samfunn. Men denne spesielle tiden varte bare noen generasjoner, - Den lot seg ikke opprettholde, og folk vendte tilbake til fangst og fiske istedenfor jordbruk, sier Østmo. Musikken i programmet er fra Nils Petter Molværs "Hamada" og "Re-Vision". Vi hører også arkeolog Gaute Reitan fra Universitetet i Oslo I dette programmet tar professor Einar Østmo lytterne med til de tre eneste kjente megalittgravene i Norge. Disse "dødetemplene", som består av fire-fem oppreiste steiner med en stor steinhelle som tak, ble reist i ti-tusenvis over hele Nordeuropa 4000 år før vår tidsregning. Fra Ukraina til Atlanterhavskysten, langs Østersjøen, gjennom Skåne og Bohuslen og opp gjennom Danmark preget disse gravmonumentene, de store Dyssene, hele landskapet. Men hvorfor er det så få i Norge ? Slo ikke denne dødskulten an så langt mot nord ? Denne tiden kalles for traktebegerkulturen, og det er omtrent samtidig med at det første jordbruket kommer til Norden. Professor Einar Østmo tar oss med til Skjeltorp i Østfold hvor vi går inn i en megalittgrav som ble gjenreist der i 1930. På Hurumlandet, ved Rødtangen og Holtenes ligger to urørte storsteinsgraver. De ble ikke oppdaget og forstått riktig før på 1980-tallet. - Dødekulten på denne tiden er noe langt mer enn bare graver, sier Østmo. Denne mårten å organisere seg på, med bygging i stor stil av mektige tempelanlegg, forteller også mye om datidens samfunn. Men denne spesielle tiden varte bare noen generasjoner, - Den lot seg ikke opprettholde, og folk vendte tilbake til fangst og fiske istedenfor jordbruk, sier Østmo. Musikken i programmet er fra Nils Petter Molværs "Hamada" og "Re-Vision". Vi hører også arkeolog Gaute Reitan fra Universitetet i Oslo En reise til det fjerde årtusen før vår tidsregnin Fri, 23 Oct 2009 15:30:00 GMT nrk.no-poddkast-92-40058-24.10.2009+16%3a03%3a00 NRK P2 00:26:34 NRK P2,Museum - et program om norsk historie